www.meldal.no

Aaahhhh, det er vakkert i fjellet når sola tar med seg sitt raue lys og sakte gir plass til kveldsmørket! Må tru vi glede oss her i huset til å sitt attmed storglaset på høtta og sjå på lyset som takker for seg bak de store, fine fjella i Trollheimen. Det er så man ikke får komme dit fort nok!!

Travle dager med høg bildefaktor og en fantastisk slutt på ei inspirerende uke fikk sin fortjente slutt med en herlig konsert i Rindal kirke søndag kveld. Å få være med på slik formidling av glede var, og er, et enormt steg videre for meg! Jeg og Kam'Can viste bilder fra vårt riktallige bildearkiv på stort lerret, som ga en ekstra piff til de flotte sangene. En sann,sann glede.

Tilbakemeldingene er så gode og oppløftende at man kan lure på hvorfor man ikke har gjort dette før!! Mer blir det, heldigvis!! Å sjå i ansiktet til folk at man har gitt noen gode øyeblikk er så godt å ta med seg videre. For de som synger i sangkoret Tormod formidler en entusiasme som smitter over på alle som er sammen med dem. En herlig opplevelse! En flott reise fra de vevre ideene til det ferdige produktet, en reise man blir sterkere, gladere og mer opptimistisk av enn på lenge, lenge! Jeg har ENDELIG skjønt at jeg skal være sammen med mennesker som gir glede, de som MENER DET DE SIER! DET er godt det! Så derfor tar jeg meg no den frihet og kviler litt på laubæra...haue er stappfullt av bilder....bra det er godt med plass inni der....hehe..

 Derfor treng jeg, og kanskje dere, noen rolig glimt fra fjellet. Dit vi lengter slik til...Nyttårshelga ga noen gode øyeblikk da sola forsvant og la ei stund igjen noen fine farger oppom fjella. Slike øyeblikk lever jeg lenge på. Her kan dere leve litt på dem også...

 Sola gleda oss gjennom dagen,
men den måtte ned bak fjella til kvelds...
Vi glede oss alltid slik til ho kjem opp att!

Du store min!!
Det er så enormt godt å få sjå fjellheimen slik.
Tankene blir både mange og lange,
og som oftest av den kvilende tanketypen, heldigvis!

 Rogntreet er vakkert uansett årstid!
Det glede seg nok det også, til å sprette ut til vårs.
I mens nyter den den raue solnedgangen...slik som vi andre...

 Bedre utsikt fra godstolen på høtta kan man vel knapt ønske seg...
Vi er strålende fornøyde vi ja!!
Helt sikkert er det, at man får kvila kropp og sinn i slike omgivelser.
Mange gjør heldigvis det!

 Blåhø, du Blåhø
Så vakker du er
Vi gleder oss over at du er oss så nær!!

Det er slike stunder jeg lever på. Slike øyeblikk jeg alltid lengter etter.
Faktisk trenger jeg ikke stort anna enn dette,
bortsett fra mine kjære sjølsagt.
Vemodet kan nok krype innpå en i en sådan stund,
som at ho Mor ikke står sammen med meg når himmelen er så fin.
Men det gjorde vi mang en gang, så da får jeg minnes det.
Det er for mange gleder i livet til at vemodet tar overhånd, heldigvis!!
Husk det..

 Vi tenner våre lykter når det mørkner...
Ja, det skal jeg si at vi gjør!
Kosefaktoren på høtta har sprengt alle grenser for lenge siden!

Sista stripa med rødt over Trollhetta før nattemørket tar helt over.
Andreasbu gleder seg allerede på en ny soloppgang!

Fjellblå hilsen fra Wenche     -   laubærkviler....