www.meldal.no

Vi la merke til den allerede i formiddag. Jeg sto ved kjøkkenbenken og så en blåmeis som fløy rasende etter en kjøttmeis. Jeg alarmerte da min bedre halvdel; "se på den lille blåmeisen som jager kjøttmeisen bort fra matfatet!"

Men det var ikke det den gjorde. Den jagde rett og slett alle andre flygende vesener bort fra meisebollene, solsikkefrøene og nøttene. I utgangspunktet ville den vel ha alt sjøl, men slik kampen utviklet seg, fikk den jo så å si ingen ting. Kampen for å holde de andre borte tok rett og slett for lang tid, så den rakk ikke å meske seg med godsakene mellom alle stupangrepene

For de var mange! Et tjuetalls fugler; kjøttmeis, blåmeis, granmeis og til og med en dompaphunn prøvde seg, men den vesle gjerrige blåmeisen lot ingen få sitte i fred i to sekunder. Til slutt tok det helt overhånd for den, og den begynte å jage andre fugler fra selja som brettet er festet på. Overalt der en fugl prøvde å sette seg, kom den som en kamikaze-flyger og fløy rett på de andre.

Jeg vet at det finnes mennesker som ikke unner andre noen ting. Hittil har jeg håpet at dyr ikke hadde denne egenskapen; dette gjerrighetsgenet. Nå har jeg fått bevist at det har de.

Eller..?

Anne Mari