www.meldal.no

Gamle ting kan formidle historie og stemninger helt på egen hånd. For noen er dette av liten verdi, for andre igjen er fortiden med sine hendelser og bevarte ting en meget stor del av livet.
Kjem an på øyet som ser, blir det ofte sagt, og mye sant i det. For det kjem litt an på egen bakgrunn og historie, hva man er blitt opplært med og rett og slett hva man liker.
Men ettersom åra går og visdom (hæ? hvem?hvor?..) entrer hjernen litt etter litt, så endrer man både syn og oppfatning om ganske mange ting. Sjøl om man ikke skal gi slipp på sin egen personlighet (den som alltid vil gå i rosa..), tror jeg vi kjem litt lenger ved å åpne øya og sjå ting fra andres ståsted. Den som klare å sette seg inn i andres situasjon har kommet ganske så langt. Og gjør man ikke det, kan man vel heller kanskje ikke forvente særlig nytenking..
Endringer kan være både godt og vondt. Endring i nedadstigende kurve på klestørrelse er alltid, ja alltid kjærkomme, jeg nevner her ikke den andre kurven.....ugh..
Vi mennesker tar nok endringer på vidt forskjellig vis. Noen har en forbløffende evne til å bli med på karusellen, åkke som. Andre igjen trenger en haug med tid og forklaringer, og noen få takler det overhode ikke. Som med det meste, så havner jeg i den midterste kategorien. Treng e lit ti...spesielt når cola'n har fått ny plass i butikken. Slik tar tid... og meget gode forklaringer. Større endringer (joda, det finnes større en det med cola'n..) vil naturlig nok også ta tid, men utrolig hvor flinke vi som går med sko er til å dilte etter de fleste forandringer, med tida.
Så også med tømmerveggene, de gamle husa, de tok også tida til hjelp og fant seg i de omveltningene som kom. Det vises på dem, det vises nok også på oss mennesker.
Tømmervegger sliter jeg nok enno litt med. Men jeg kan absolutt ikke nekte for anna enn at værbitte og tørre plank nok lager ganske gode bilder..

Godt brukt, men gjør nytten enno. Det er fortsatt både liv og mening i disse veggene.

 

Tenk om dette vinduet kunne fortelle sin historie og hva det har sett.
 Vi ville nok bli temmelig fortenkt og forhåpentligvis ydmyk av våre forfedres hverdagsslit.

 

Flottere kan det nesten ikke gjøres. Innramming på sitt aller beste og døra gjør resten av jobben
med å formidle nostalgien.

 

På rekke og rad står de og vitner om en svunnen tid. Fortsatt stødig i snø og kulde.

                            Eldgammel hilsen fra Wenche   - drar også på åra....ugh