www.meldal.no

Ja..... det var virkelig så vakkert som dette!

Kalljn holdt stø kurs mot den forlokkende dammen i nord-Italia, mens Fruen intentst las kart! Fruens yngste storebror og hans kjæreste var faktisk i området samtidig. Vi møttes nok et sted mellom Genova og Milano. De på motorsykkel i fint driv sørover, vi i leid, splitter ny Lancia nordover i nesten like fint driv..! Vi vinka og håpa på at de såg oss….
Jeg syns det er enormt artig, ja altså guste gøittj å dure i vei på autostradaen i 130 km/t! Jeg likte å være passasjer på motorsykkel på italienske veier i -86 og i -90 og no som målbevisst og bestemt kartleser i bil. Det suser godt i blodårene, smilet ligger alltid klistra på tenna og med slike veier blir det hele en fantastisk opplevelse! Redd? For hva? Villblomstene i veikanten? Nei, men jeg er ofte livredd på smale, norske veier med til dels dårlige sjåfører. Italienerne kan faktisk å kjøre bil, i likhet med de fleste i Europa. Jeg sier ikke mer.

Vi skulle til Bardolino ved Gardasjøens østlige kant. Vi kom i god tid og tok like gjerne turen rundt hele sjøen. Og FOR en opplevelse! For en natur! For en utsikt! For et sted! For(!) de som har vært der, vet nok hva jeg prater om. Jeg trodde ikke det var så fint der. Enorme fjellsider som stupte ned i et turkisfarga vatn, med lys bunn og herlige små badeviker. Surfernes paradis, tydeligvis. Små bukter med ministrender, hvor fiskerne stod og håpa på fangst utover kveldene. Langt oppi fjellsidene hang det hus, store som små, og her bodde det folk. Med klokketårn, sjølsagt. På kvar en liten bakketopp. Sannelig ikke bare i Noreg vi bor på steder ingen kunne tru at nokon kunne bu! Rolig stemning, ingen travle shoppere, ingen store, ekle varehus. Bare vakker natur i sus og dus!
Og solnedgangen var et stykke kunst fra Vårherre. Makan! Stakkars kamerat Canon, han gikk rent varm i den intense solnedgangen. Med duvende seilbåter, ender i flokker og skyer som skapte magisk stemning kunne vi konstatere at dette var nesten det flotteste på hele turen. Og ja, vi skal tilbake! Gardasjøen skal utforskes, vær dere trygg!!
Til så lenge, får dere ta til takke (?) med disse blinkskuddene som kamerat Canon fikk tak i på bredden av Lago di Garda…

Og som et Ps. Joda, Fruen kjørte bil ho også kan dere skjønne! Vrom vrom...

 

Come to Mama!!
de e grule gøittj..

 

Denne fine, lille byen hete Salo. Den ligger på "vestkanten".
De har sikkert alltid rene kopper der...

 

Slik skal en badestrand sjå ut!
Kall det gjerne spradestrand....

 

Og her ska dem bo!
Sjekk det nederste krypinnet, ka dåkk by?!
Ps. bør ikke gå i søvne...

 

En liten odde med noen små trær på.....
Like utafor Garda.

 

Å spasere ved Gardasjøens bredder er ikke risikosport.
Her i Garda kan man gå trygt på fine fortauer.
God standard, rolig og ingen pågående veskeselgere...!

 

Noen trives best for seg sjøl.
Såkalt øyboer....eneboer..?

 

Utover en liten tarm av ei slags halvøy ligger en liten by som heter Sirmione.
Ytterst er en staselig borg, middelalderborgen Rocca Scaligeri, visstnok...
En opplevelse å kjøre med vatnet på begge sider av veien.

 

En monstersky ga trollsk stemning og flotte farger utpå kvelden.

 

Og så gikk da sola ned.
Her ved båtkaia i Bardolino.
Og etter midnatt feira Kalljn bursdagen sin! Hipp hipp...

Oversjøisk hilsen fra Wenche    -   hel-Gardert...