Gjennomsiktig

Noen er gjennomsiktige, men ikke alle av oss….ugh… De som er det, av forskjellige grunner, må leve med det. Står de foran sola blir det et fascinerende skue….
27.09.2008 - Wenche Rennan
Kategori: Arkiv
Undertegnede lager en solid skygge i sola (akk ja, noen må det også….). Andre igjen kaster nesten ikke skygge i det hele tatt. Gjør de det, blir det nesten spøkelsesaktig. Går man tett på visse vekster og myser på dem med sola rett på, er det som om vi får røntgensyn! Man ser alt de har, hele ”kroppen” blir gjennomlyst. Slik kan man også bli venn med de små og gjennomsiktige skapningene, som har tilhold både rundt husnova vår og lenger uti den bevekstede (?) verden.
For oss som nyser lett kan en slik mysing best begås i disse høsttider, man nyser i hvertfall litt mindre da. Og skal man i tillegg til all mysinga også ta bilder, kan bildene bli grusomt uklår hvis denne fotograferinga foregår om våren!..aaaaaaa...tschszzjooooh...
Men artig – altså gøittj – er det å sjå på nettverka av ”blodårer” som et tilsynelatende uvesentlig blad har. Tenk at noe sååå lite også treng såpass oppbygging av ”fraktesystem” for å kunne leve.
Kamerat Canon er rå på slike gjennomsiktige typer, er visst ”på lag” med dem.. her er litt av ”lagbildene”….
En smule gjennomsiktig..!
Sjekk årene i den, skal si det er nøye planlagt!!
Avslørende lys kan røpe det meste,
dessverre...eh..
Men dette bladet kan trygt vise alt!
Her har en mangfota krabbis laget en fin felle
for et stakkars intetanende småkryp.
Litt stilig i høstsola lell da....
Hørt om rosavinge...?
Ikke det nei? Her har du beviset!
Også en smule gjennomsiktig.
Ikke en slektsgren av undertegnede...dessverre..
Men vi kler oss da likt....
Himmel blå
Gjennomsiktig er'n å...
Skyene i hvertfall.
Denne gråhåra fløffen møtte jeg på en tur utmed Dalatjønna.
Det var visst slektstreff den dagen, såg det ut som...
Med sola i mot viste denne sitt indre.
Jeg klarer ikke å la være jo!!!
Men sjekk fargen 'a!
Herlig bling-bling....
En flott tue på Furuåsen ved høtta.
Sola laga herlig høststemning av de fine, skjøre molteblada.
Man kjenne nesten lokta av lyng og myr... aaaahh.
Gjennomsiktig hilsen fra Wenche - solid i sola...