www.meldal.no

Etter å ha sett seg nesten blind på kalde, blåe farger og kvitrima kvister i flere måneder, føler jeg virkelig behov for å mimre litt. Tilbake til høsten, både i fjor og åra før. Høstlandskap i gnistrende fargeprakt, ja, det er bortimot så vakkert landet kan bli !

Heldigvis har Kamerat Canon med en rosa Lady på slep, linsa til seg mangt et fint høstmotiv de siste åra. Det er liksom mer lettvint og absolutt mer behagelig å vandre rundt i mild høstnatur enn i minus tjue speik...på en måte...ugh! Å nyte ei høstsol som stryker lett over en åskam er bedre for kroppen enn å stirre inn i ei kald januarsol, lell da...
Det er bedre for min tunge benbygning, som for øvrig er bygd for tyngde (tydeligvis...), å oppholde seg i lengre perioder ved et flott høstvann enn å stå ved ei speika tjønn og håpe på de riktige solstrålene kjem over samma åskammen før høgre pekefinger ramle stivfrossen av...vondt å det sju... Det er i høyeste grad letter å krumspringe seg i mark og myr med høstklær enn "michelinmann"-påkledning. Og her kommenterer jeg IKKE utseende til den sistnevnte habitten....ugh x 12! 

Og - tenk hvor lettvint det er å kun dykke ned i mitt overbelastede bildearkiv og bare hente lekende og lett fram noen smekre og svulmende vakre høstbilder fra flere høster(...?) tilbake...(syns - altså tykkje- dere også at den setningen var guste kånsti ?)

Så derfor byr jeg og Kam'Can på noen mimre-bilder denne gang, slik at vårt sinn ikke blir like blått, rimete og isekaldt som den fine januarnatuen utomhus. Vi treng litt varme i sinnet, sjøl om vi bli i godt humør av skyfri himmel og frostpynt. Her kjem det....nyt høsten !

 Å sitte ved et vann i solnedgangen og sjå på
en båt som duve lett på små bølger,
det er virkelig terapi for et slitent sinn.

 Noen (av oss...) liker å speile oss
for å sjå på våre vakre farger...
Kanskje noe for flere...?

 En gammel utgard klarer ikke
å stenge vekk stemningen ved vannet.
Den bare forsterker et landlig uttrykk...

 Hvem si høtte dette er, vites ikke,
men den speila seg vakkert i tjernet.

 Høst gir gode muligheter for både ettertanke og beundring.
Vi må bruke naturen mer, den er der for å glede oss!

Fra en liten tur ved et vann i Melhus
til flott natur i Oppdal:

 Rau!
Denne skarpfargede veksten bor utafor høtta til Dordi og Arild.
Jeg fikk komme både inn til dem og tett på denne rauingen.
Alle var altså meget imøtekommende!!

 Noen spiser og andre blir spist...
Ps. Det er IKKE jeg som har gnafla på denne...
(er ikke SÅ sulten...eller..?)

Ved den samme høtta fantes flere raue vekster.
Rognbladene var på sitt flotteste og kappast om
å bli bedre kjent med Kamerat Canon...

 Noen har det fint rundt høtta si!
Dordi og Arild har flott natur og skiløyper om vinteren - rett utafor høttnova!
Oppdalsnaturen er innbydende og behagelig.
Slik som vertskapet som tok imot oss!

Valmuende og vakker ved høttveggen!
Slik tok Oppdal farvel med oss.
Men når Oppdal har så mangt og mange å by på,
ja da kommer vi igjen!

Gjensynlig hilsen fra Wenche   -   høstmimrer