www.meldal.no

Det er Statens Vegevesen som er ansvarlig for å fjerne slike dyr når uhellet er ute. I dette tilfellet var grevlingen fjernet i løpet av ettermiddagen.
Grevlingen, også kaldt (meles meles) titter frem om våren fra hieet sitt. Den vi fant fikk en dårlig start på sesongen, men heldigvis er grevlingebestanden økende i Norge. Noen lurer kanskje på hvorfor man synes dette er heldig. Det viser seg nemlig at grevlingen har den nye hagetrusselen brunsneglen (iberiaskogsneglen) på menyen.
Siden grevlingens aktiviteter skjer i de mørke nattetimer, mellom solnedgang og soloppgang, utgjør ikke grevlingen den største plagen for oss. Den ser ut som en liten røver med sin sorte maske, og når vi finner hull i plena tenker vi nok på grevlingen som en røver. Men grevlingens maske har en hensikt. I de dyptliggende grevlinghiene, der lys er mangelvare, kan det komme fiender. Rødreven liker nemlig å spise de små grevlingeungene. Da er det greit å ha den sorte og hvite masken, slik at grevlingene i hiet forstår at det er et familiemedlem som kommer og ikke fienden.
Grevlinger er den av våre mårdyr som har det mest allsidige kostholdet. Forruten snegler har den også meitemark, frosker, jordvepsbol og mus som livrett. Den har både god hørsel og god luktesans, som begge er viktig under jakten. I Norge kommer ungene til verden i siste halvdel av februar og første halvdel av mars. Når de er rundt 3 måneder gamle, begynner de for første gang å dra på små oppdagelsesferder, for å utforske verden rundt seg. Kanskje vi ser på grevlingen som et skadedyr, men den er en nødvendighet i naturen og en naturlig fiende for disse små krypene som vi slettes ikke vil ha i hjemmene våre og eller i hagene.