www.meldal.no

Hagesnoken denne gang bød så absolutt på fotomotiv, det er ikke det....men motiva var av den tamme typen! Brunt og rødt gikk igjen, vel, fint nok det. Men når et blomsterbed har såå lite å by på, ja da må man ty til litt andre metoder og motiv.

Det var ikke bare vekstene utafor huset som var heller tam denne dagen. Lady og Kam'Can var heller ikke i det sprudlende hjørne. Og da de fikk sjå det de hadde å "jobbe" med, ja da vart det heller fargeløst og trykket stemning....dama var fargeløs og Kam'Can vart trykka på...

Brunt, grått, stjøttugrønt....og litt rødt. Og ja - ispedd svart... mmm vakkert. Nei, ikke vakkert. Men helt nødvendig hvis man skal få det like fint igjen neste år. Så da har de flotte duppedittene av noen roser sagt farvel og takk og på gjensyn, syrinen er ikke lenger det den var i vår og pionen stakkar, er heeelt bortevekk. Trist hagesnok med andre ord. Hadde det ikke vært for nypene, eller knypene som jeg har vokst opp med å si, så hadde dette blitt en temmelig tam tur ut med kompisen. Men de stod i sin raulette skrud, med piggene ute (ja, det gjelder vel flere det...)  og hadde det rent så trivelig for seg sjøl ! Ja, det er viktig det, å trives i eget selskap!

Vi tok da en tur rundt husnova likevel, med et håp om at noe kunne løfte brun-heten i haue. Tjass...det vart nå så som så...derfor vart Kam'Can og jeg enige om at noe fra de herlige  sommertider måtte bli med denne framvisinga.....måtte bli med...her er'rem...

 

Ja ja....det kunne ikke vare evig.
Men jeg husker hvor flott den var!

 

 

 

For å være på den sikre siden...av nypa,
så tok jeg på litt ekstra farge,
som et motmiddel mot fargeløsheten...rau vart den ja...
(Konturen av Lady og Kam'Can kan sees i knypa...)

 

 

 

...og om litt...
ser den kanskje slik ut.....
brr brr brr....k..k..kure..

 

 

 

Og da kommer disse langingene...
Her en litt overdramatisert utgave
av en slank og elegant istapp..

 

 

Og noen av oss er bare en skygge av seg sjøl for tida...

 

  

En tam floks...
men den hadde faktisk litt farge å by på
i tillegg til sin egen skygge.

 

 

 

Så lenge man slår skygge
skal  man vel være fornøyd...
eller...? JO!

 

 

 

Kvist på kvist på kvist...
stakkar roseblad, så alene og forlatt.
Bra at du er så fin i fargen enno da...

 

 

 

Så må vi ta fram noe godt for øya...
fra da sommeren var på sitt vakreste,
da pion og roser stod i full blomsterskrud: 

 

Johnabelle-rosen
Vakrere kan det ikke gjøres.
Slik er også Johnabelle !

 

 

 

 

 Som på rosa skyer!
Deilig, deilig, deilig....
Måtte sommeren komme snart igjen...

 

 

Syrintreet er bare gult og forlatt no.
Men i novembersola såg det da ikke så aller verst ut.
Altså - litt sol gjør livet så absolutt litt lettere,
og i midt-norge skinner sola fortsatt fra klarblå himmel !
Og takk for det !

Tam hagesnok-hilsen fra Wenche   -   litt småblek sjøl...