www.meldal.no

Gjennom artiklene i Årboka lærer vi om en liten gutts opplevelser i krigsårene 1940-45 (Johan Petter Heselberg), og Ole Iversen Dragsetbekks oppdagelse av malm som resulterte i Dragsetgruva som var i drift mellom 1869 til 1909. Vi får historien om Hildur Holmsen Broch som emigrerte til Canada, men eide Malisetra i Espåsen, en liten gutts sykkelminne fra midten av 1950-tallet (Eivind Hasle) og en omtale av Bjørg Marie Blakstads selvbiografi "Mellom tårn og djupe hull".

Og ikke minst får vi et innblikk i ekteparet Eilert (1860-1929) og Thora Størens mangfoldige liv. De to er godt beskrevet i tidligere årbøker også, men med deres innholdsrike liv og betydning for Meldal fortjener de enda et innslag. Denne gangen forfattet av deres barnebarn Harald Henrik Støren.

Artikkelen fokuserer spesielt på distriktslege Eilert Størens antropologiske studier av meldalingene på 1800-tallet. Dette er fornøyelig lesning og gir en grundig beskrivelse av meldalingenes forhold til religion, hygiene, alkoholmisbruk, moral og kosthold. Og ikke minst gjør Støren en "frenologisk studie" av bygdefolket. Det vil si at Støren foretok målinger av skallene på meldalingene - omkrets, fasong og form. Etter datidens viteskaplige skole mente man faktisk at formen på skallen indikerte gitte psykologiske egenskaper: Langskallene er progressive og stemmer Venstre og kortskallene er konservative og stemmer Høyre.

Støren avviste denne teorien, for oversikten over langskaller og kortskaller i Meldal stemte ikke med styrkeforholdet mellom de to partiene Venstre og Høyre ved valg!

Nevnes må kanskje at Eilert Støren også var politiker og representerte Venstre og Frisinnede Venstre.

Størens forskning og vitenskapelige funn ble anerkjent for han fikk stipend fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og innvalgt for å drive antroplogiske studier.

I tillegg til distriktslege, vitenskapsmann og politiker, var Støren også kulturminnesamler og etablerte Meldal bygdemuseum, språrkgransker og slektsgransker.

Hans kone Thora Støren har også satt spor etter seg. Hun var stifter av Meldal Sanitetsforening, var viktig ved etableringa av Meldal sjukeheim, ledet Ungdomslaget i Meldal og etablerte leikarring.

Årboka beskriver en gammel institusjon og utdødd tradisjon som har begrepet "bølag". Ordet er en avledning av bedelag og forklares som den kretsen av gårder der folket kom sammen i gjestebud. Det gjaldt både ved bryllup og begravelser. I følge artikkelen av Arne Berg kunne dette bety at det ble store gjestebud som krevde mye mat, spiseredskaper, stoler og bord. Tradisjonen med bølag er avviklet, men noe henger igjen i de såkalte "kopplagene" der nødvendige hjelpemidler er lagret på en låve og kan benyttes av ei grend etter behov.

I alt teller årets Årbok 14 artikler og redaktør er Aud Inger Kalseth.