www.meldal.no

For de av oss som ikke kan få nok av fjell- og høttlivet, sjøl i nitrist høstvær, skjelver no i buksene (nikkersen..) etter å komme seg til fjells. Så må man finne ut hva man egentlig trenger å ta med seg. Seriøs pakking, dvs. notèr og pakk, er egentlig midt i blinken for undertegnede. Da har man total oversikt over sine handlinger,...pakkinger. For det ville være høyst grusommelig å innta fjellheimen og mangle noe vesentlig. Som f.eks, kamerat Canon, nok lesestoff, natthuva (?) og cola.... altså nok cola...det er lov i spesielle anledninger (bare så synd disse anledningene kjem så sjelden.. men bra for tenna!).
Ja, så bærer det i vei da, lett på fot (?), enda lettere til sinns og med tung sekk, sjøl om Fruen sliter med sår hals, intens kuring og guste te ilinga i kroppen. Skal sjå at noen dager blant deilig, høstlig , dog fuktig, natur sender basseluskene på flukt! Følelsen når man entrer høtta vel vitende om at man skal være noen ekstra dager, er bortimot ubeskrivelig. Lukta av kaldt panel, synet av ovnen som snart skal knitre lunt, den grønne, innbydende sofaen som vender mot Trollheimens vakre fjelltopper. Aaaahhh, som jeg gleder meg, som jeg gleder meg! Sa jeg at jeg gleder meg?!!!

Slike dager gjør underverker for en oppofrende lærer, hardtarbeidende elev og en filosoferende hobbyfotograf, med hoste…. Der oppe i høgda blir alt så mye lettere, enklere, gladere. Vi storkoser oss til det uforsvarlige, nyter det gode liv til det ytterste og glemmer det som måtte være slitsomt og stressende. For som tidligere sagt: Tankene blir så mye lettere når man sender dem en tur rundt Trollhettas topper, da kjem dem tilbake og mildner kropp og sinn.
Da drar vi da - god høstferie, wherever you are!

Og takk til’n Vidar som kjørte på høtta torsdagskvelden i ens ærend for å sette på varmen i høtta, slik at Fruen ikke skulle fryse på tottelottene sine ved ankomst kvelden etter!
 
Her er litt å drømme seg bort i til dere eventuelt sjøl finn fram til fjellet og dets gleder....

 

Slik såg Nerskogen ut for to uker siden.
Vakkert!!

 

 

Og slik såg det ut ved høtta vår for to uker siden.
Røøøøødt ja.

 

 

Syntes (altså jeg tøkt..) graset var så fint,
det gløda i sola, gløda som gull.

 

 

Noen blåbær unnslapp sylting i år!
Men unnslapp ikke kamerat Canon....

 

 

Røsslyng som er fanget i edderkoppens nett.
Flott kunstverk i solnedgangen.

 

 

Dette rogntreet på Nerskogen vistes virkelig!
Utrule fint tre. Litt mindre og det ville kanskje ha stått ved høtta no....

 

 

Ja, snart ser det nok slik ut. Muligens allerede også.
Her fra Voll i Rennebu i oktober i fjor. Herlig kontrast.

 

 

Storinj.
Høstferien i fjor bød på en enorm opplevelse da en flokk reinsdyr
passerte over myra nedafor høtta, idet sola strøk over storreinens gevir.
Stort øyeblikk.

 

 

Så håper vi at tankene kan ta en tur bortom Trollhetta
og komme lettere tilbake.
Her er to av toppene nyttårsaften 2006.

Høstferiehilsen fra Wenche   -   host host host (høst..?)