www.meldal.no

 – Det er nettopp slike scenarioer vi øver på, sier Lavrans Skuterud, kommunalsjef for samfunn i Orkland kommune.

Totalforsvarsåret 2026 setter søkelys på hvordan Norge forbereder seg på en mer uforutsigbar verden. Men øvelsene handler ikke først og fremst om militære bevegelser. De handler om å sikre at samfunnet fungerer når det virkelig gjelder.

Når det vi tar for gitt stopper opp

Strøm og elektronisk kommunikasjon er selve nerven i det moderne samfunnet. Vi merker det knapt før noe slutter å virke.

– Vi er helt avhengige av strøm og digitale systemer i nesten alt vi gjør. Når det svikter, merker vi raskt hvor sårbare vi er, sier Skuterud.

Dersom mobilnettet faller ut, internett blir utilgjengelig og betalingssystemer stopper, vil konsekvensene raskt bli merkbare. Drivstoffpumper fungerer ikke uten strøm. Vannforsyning kan påvirkes. Digitale journalsystemer i helse- og omsorgstjenestene kan bli utilgjengelige.

Over lengre tid kan dette påvirke matforsyning, transport, helse og informasjonsflyt.

Det er nettopp derfor Norge øver.

Les mer om egenberedskapLenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Moderne sårbarhet

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer alvorlig enn på lenge. Samtidig har samfunnet blitt mer digitalisert og mer sammenkoblet.

– En moderne krise kan starte digitalt. Den kan ramme strømforsyning, kommunikasjon eller forsyningslinjer før vi eventuelt ser tradisjonelle militære handlinger, sier Skuterud.

Øvelser tester hvordan kommunen leder krisehåndtering, hvordan nødetater samarbeider, hvordan informasjon når ut til innbyggerne, og hvordan kritiske tjenester prioriteres under press.

Hva betyr dette for Orkland?

I Orkland arbeides det systematisk med beredskap for bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon.

– Vi har planverk for ulike scenarioer, og vi øver jevnlig sammen med nødetater og andre aktører. Det handler om å vite hvem som gjør hva, før noe skjer, sier Skuterud.

Gjennom øvelser styrkes samarbeidet mellom kommunen, politi, brann, helse, Heimevern og frivillige organisasjoner.

– Øvelser handler ikke bare om systemer. De handler om mennesker og relasjoner. I en krise er det samhandlingen som avgjør hvor godt vi lykkes.

Å opprettholde skolegang for barna, til tross for krig, har vært en viktig del av totalforsvaret i Ukraina. Foto: Mostphotos

Er vi like forberedt?

Krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende befolkningens vilje og forberedelse er. Motstandskraften har ikke bare ligget i militære styrker, men i at samfunnet har vært mentalt og praktisk forberedt på å stå i en krevende situasjon over tid.

– Vi må tørre å stille oss selv spørsmålet: Hvor forberedt er vi?

Skuterud peker på at vi i Norge lever i et stabilt og velfungerende samfunn, der systemene normalt fungerer uten avbrudd.

– Vi er blitt vant til at ting ordner seg. Det er en styrke, men det kan også gjøre oss mindre bevisste på egen sårbarhet.

Motstandskraft handler ikke bare om utstyr og planverk. Det handler også om holdninger – om å erkjenne at kriser kan ramme oss, og om å være villig til å ta ansvar.

– Det er ikke bare hva du har i skapet som er viktig. Like viktig er det du har i hodet. Tenk gjennom og vurder hva som kan skje med deg og dine, og ha et bevisst forhold til hvordan dere vil håndtere ulike situasjoner, sier Skuterud.

– Totalforsvaret starter ikke bare i offentlige planer. Det starter i bevisstheten hos den enkelte.

Hvor sårbare er vi ved langvarig bortfall?

Et lengre strømbrudd og bortfall av e-kom kan påvirke vannforsyning, butikkdrift, drivstofftilgang, betalingsløsninger, digitale helsesystemer og kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere.

– Det betyr ikke at samfunnet stopper opp. Men det betyr at vi må være forberedt på at hverdagen kan bli krevende over en periode, sier Skuterud.

Når mange systemer henger sammen, kan feil ett sted få konsekvenser flere steder.

Det vil bli gjennomført flere militære øvelser i 2026. Foto: Stian Olberg/DSB

 

Derfor øver vi

Norge øver ikke fordi noe er i ferd med å skje. Vi øver fordi vi vet at sårbarhet finnes, og fordi forberedelser skaper trygghet.

– Å øve er en investering i trygghet. Det handler om å stå bedre rustet sammen, avslutter Lavrans Skuterud.

Hva kan du gjøre dersom strøm og e-kom faller bort?

– Det viktigste er å ta noen enkle grep før noe skjer, sier Skuterud.

Han anbefaler blant annet:

• Sørg for vann. Ha lagret drikkevann hjemme.
• Tenk varme og lys. Ha alternative lyskilder og en trygg varmekilde dersom strømmen blir borte.
• Ha mat som ikke krever strøm. Oppbevar mat med lang holdbarhet.
• Planlegg for informasjonsmangel. Ha en batteridrevet radio, og avtal hvordan familien holder kontakt dersom mobilnettet faller ut.
• Tenk strømreserve. Har du aggregat, må du kunne bruke det sikkert. En elbil kan i noen tilfeller fungere som strømreserve med riktig utstyr.
• Ha noe kontanter tilgjengelig.
• Samarbeid med naboer. Avklar hvem som kan trenge hjelp, og hvem du kan samarbeide med dersom situasjonen varer.

– Du trenger ikke forberede deg på alt. Men du bør være forberedt på noe, sier Skuterud.

Når flere kan klare seg selv en periode, får kommunen og nødetatene bedre handlingsrom til å prioritere dem som trenger mest hjelp.

Denne saken er en del av Orkland kommunes arbeid med Totalforsvarsåret 2026 – et nasjonalt løft for å styrke Norges evne til å håndtere kriser og krig, i samarbeid mellom myndigheter, kommuner, næringsliv, frivillige og innbyggere.

 

av Steinar Broholm Larsen

Sist oppdatert 3. mars 2026

Orkland kommune benytter i noen tilfeller kunstig intelligens (KI) som støtteverktøy i tekstutforming og informasjonsarbeid. Alle tekster kvalitetssikres av ansatte før publisering.

 

Red:RS