www.meldal.no

Men bare nesten, heldigvis.... Utrolig likevel hvor fasinert man blir av den runde saken som bekler himmelen med sitt lys, og helt rund en gang i måneden. Man glir inn i dens verden og lar den lyse opp litt for oss som liker slike øyeblikk. Nesten som massasje for sinnet, og det gjør jo godt.

Det er ikke bare ved fullmåne månen sjarmerer oss. Den har absolutt sine flotte øyeblikk når den er halv og som kun en bua strek i horisonten. Med litt skyer rundt blir det ei ekstra fin stemning. Slik går kveldene i selskap med den lyse kule. Har man det slik at man lusker rundt med fotoapparat i tide og utide, blir det fort noen bilder av dette gule fenomenet. Sjøl om ikke alle bildene blir like bra...ehe... Men noen blir da grei nok og kamerat Canon er i snauere enn at han også denne gangen har noe han gjerne vil vise fram. Så får dere avgjøre om det er bra, greit nok eller ...bob-bob...

Akk ja, vi lar det stå til vi....her er'rem.....

Månen den gule kule !
Ikke helt full, men det var like før.

Natta før fullmåne tilbragte Fruen og kamerat Canon
alene oppå høtta.
Vel, alene var vi absolutt ikke.
Det sang og tsjua og månen ga selskap hele natta.

Ikke helt klårt dette, høg iso er det også.
Men sjekk månen 'a! Det lyser opp i kvistene rundt'n.
Snakk om ildkule...

Tid for lek!
Hvem sa månen er en ost?
Månen er et speilegg!!!

Maaaange måne-der....
Miraklenes tid er ikke forbi... ei heller photoshop...

Dette er "ekte" månekunst.
Månen kun iført noen småskumle kvister.

...ok, litt ostete er den vel da..
Og guste rund.

Ramsfjella og nesten-fullmånen trivdes i hverdandres selskap.
Det gjorde Fruen og kamerat Canon også.
God natt !

Måneskinnende hilsen fra Wenche   -  forheksa..? litt...