I skumringstimen

Uredd (Å? lyver De Frue..?) og rakrygga tok jeg kamerat Canon med på tur idet dagslyset sakte forsvant. Sjøl om bjønn og mannevond elg nok lurte i buskene, fikk vi da skumra til oss noen bilder før det ble helsvart...

18.10.2008 - Wenche Rennan
Kategori: Arkiv

Det er egentlig ganske fint fotolys i skumringa. Fargene bli intense og kan gi et helt anna inntrykk enn på dagtid. Sjølsagt må man behandle kameraten varsomt med diverse innstillinger for at bildene ikke skal bli for mørke. Når det er gjort og mens det enno er et snev av lys, kan man begå endel interessante bilder. Og da ser man helt bort fra de svarte bildene...
Hvis man i tillegg er litt småskjelven fordi buskene på denne tiden av døgnet begynner å ligne STORE bjønna, blir det riktig interessant.... Litt utskarpe bilder kan fort bli rene kunstverket. Det kan komme mye godt ut av ufrivillig skjelving! Det gjelder bare å skjelve på de riktige stedene på kroppen! Om ørene flagrer har ingenting å si, bortsett for dem som prøve å snakke til deg. Hvis beina, de bleke med dun (?)på.... får krevende ristninger, da trengs både mot til å stå stødig og mot til å sjå det vakre i bildene. Mot er jo generelt viktig, så her kan man faktisk jobbe seg litt opp. Hvis man får den store skjelven (det er når du er heeeeelt sikker på at raslinga bak deg er en rabiat slagbjønn!) er det bare ei rå, gå ned på kne og håp at du ikke får kneskjelven. Den er fæl....
Slik går minuttene og før man vet ordet av det har det blitt urovekkende mørkt og fotoseansen bør avsluttes. Nattbilder er sjølsagt en artig greie, men ta en ting om gangen og sjekk først om skumringsbildene i det hele tatt ble noe av, man kan fort skumre seg bort...
Her er noe nesten bortskumra fjellmotiv...