Ingen nevnt, -ingen glemt

Håvard Lo fikk æren av å skyte lagets siste elg, men han ble ikke med på bildet.
18.10.2007 -
Som beboer i et forholdsvis fredelig strøk, er en bilkolonne grunn nok til å bli nysgjerrig og følge etter. Må nok innrømme at jeg skjønte at det var en død elg eller hjort som forårsaket denne aktiviteten. Og ganske riktig, på låven til Inge Jordet på Segard Jerpstad, var en gjeng mannfolk i full aktivitet med å flå den 5.elgen og siste elgen, for i år. De har i 12-13 år jaktet etter en driftsplan og nøye plukket ut hvilke dyr de kunne skyte og hvilke dyr de ville avle på. I mange år lot de være å skyte de største elgkyrne og elgoksene, for å sikre en bærekraftig stamme. Nå føler de at det er trygt å ta ut noen store dyr også, så det var ei prektig elgku som var i ferd med å bli til elgsteik m.m.
Karene var i strålende humør og delte gjerne noen jakthistorier og bedrev litt vennskapelig mobbing av hverandre. På spørsmål om det var OK å skrive om dem på meldal.no, var Håvard Lo klart mest positiv, og på kommentarene og latteren til de andre, var det tydelig at det var han som hadde skutt elgen.
Lars Langaas ville ikke være dårligere og mente det var naturlig å nevne at han hadde skutt en tolvspirs hjort. De hadde fortsatt hjorter å felle, og de hadde godt håp om at det skulle gå bra.
En annen opplevelse var å se en elg som spankulerte att og fram foran en jeger som satt på post. Til slutt gikk elgen rett imot jegeren, men det var tydeligvis ikke dette dyret som skulle felles, for den overlevde denne for meg vågale spaserturen.
Tekst: Aud Inger Kalseth
Foto: Inge Jordet og Aud Inger Kalseth.