www.meldal.no

Fylkesmann i Sør-Trøndelag, Kåre Gjønnes, ønsket velkommen og la lista for konferansen forholdsvis høyt med sine innledningsord. Han ønsket seg klare føringer fra sine overordnede og at de selv gjorde vedtak etter de samme føringene. Statsråden fikk klar melding om at alle i regjeringen burde mene det samme og følge de retningslinjene de selv hadde laget.

3% av Norges areal er dyrka mark, og 1% av dette er egnet til matkornproduksjon. Hvis Norge skal ha den minste mulighet til å være selvforsynt med mat i fremtiden, er dette arealet allerede for lite og det vi har igjen, bør vi verne både mot nedbygging og gjengroing. Med  klimaproblemene og økningen av verdens befolkning, går matvaresituasjonen fra at det er nok mat urettferdig fordelt til at det er for lite mat å dele på. Jordvern handler om å sikre matproduksjon.

Landbruksminister Lars Peder Brekk sa at jordvern er internasjonal solidaritet. Statsråden anmodet alle ledd om bedre planlegging, større eierforhold til planene og ha kunnskap og mot  til å gjøre vedtak etter planene til neste rullering av dem. Gode planer vil på den måten føre til bedre jordvern og er derfor alfa og omega. Det er viktig at både saksbehandlere og politikere er godt skolert om jordvern og betydningen av det. Det er en kjensgjerning at vi verner strandsonen, marka, skogen o.a. men ikke matjorda.

Pål Haugstad, leder i Norges Bondelag, føler at bøndene blir skviset mellom urbanisering, lønnsomhet, infrastruktur og klimaendringene. Det er billigere å bygge på dyrka jord enn på bergknausene, frihandelsavtalene gjør at mye billig mat fra utlandet utkonkurrerer norsk mat, Statens vegvesen er en storforbruker av dyrka mark og må se på om veiprosjekt kan løses på anre måter enn å bygge ned den beste jorda vi har.  Klimaendringene fører oftere til ødelagte avlinger, men kan også ha den virkningen at vekstsesongen blir forlenget, og det er jo av det gode. Men globalt er produksjonsarealene satt under press; økt errosjon, forsalting, tørke, jordpakking og økende ekstremvær. Å bruke matjorda til energiproduksjon, fører til at matvareproduksjonen minker og flere sulter. 1 milliard mennesker sulter, ytterligere 1 milliard er underernært og 5 millioner mennesker dør årlig som følge av for lite mat.

Statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, mener det er et paradoks at matvarepriser og oljeprisen følger hverandre, og viser hvor avhengig vi er av olje. Hun demonstrerte også det som Kåre Gjønnes advarte mot, nemlig at regjeringen må tale med en tunge. Hun hadde et annet syn på hva som er godt jordvern enn landbruksministeren.

Et knippe med ordførere, saksbehandlere lokalt og regionalt og fylkespolitikere fikk legge fram sitt syn på problemstillingen før biskop Finn Wagle holdt et engasjerende innlegg om det etiske ved å bygge ned matjorda når vi har så mange som sulter i verden. Vi må snu trenden, det handler om vilje og framsynthet. Europa har allerede stått for verdens største nedbygging av matjord og skog som igjen fører til større klimaskader enn nedhogging av regnskogen.  Det har vært en grådig og uforstandig omgang med skaperverket, og mat er alt for viktig til at bøndene skal ha alt ansvaret - alle må ta ansvar for forvaltningen av matjorda.

Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag, Kirsten Indgjerd Værdal, oppsummerte konferansen på en god måte og ønsket vel hjem, mens landbruksdirektøren i Møre- og Romsdal ledet oss gjennom dagen på en utmerket måte.