www.meldal.no

Kjærringa roter seg bort i hus, og husker fremdeles med gru den gangen hun var bortbedt på kaffe og ikke fant veien ut igjen etterpå. 

Nå var huset både påbygd og ombygd, men likevel - og så nevner vi ikke rundkjøringa på Lillehammer, bygd for å sette svaksynte med dårlig utviklet retningssans i det svarteste humør, og et eldorado for selvpinere med en hang til kryssord, puslespill og rebuser ( det er derfor det er bosatt så mange mennesker sørafor, de fant ikke veien ut fra rundkjøringa, ga opp og bosatte seg i periferien der nede.)

Så hva gjør man så når man får tilbud om å bli med på flytur - over Norskehavet til et uhyre interessant seminar hos vår nærmeste nabo i vest, og man vanligvis har problemer med å finne ut igjen fra sitt eget baderom?

Jo, når man kommer til flyplassen så prøver man så godt man kan å være trivelig og høflig før man forhører seg forsiktig med andre reisende om hvor de skal. Når man så treffer på en stakkar som virker rimelig reisevant og skal i samme retning så er det bare å klistre seg på som et frimerke med borrelås. Fungerer fint!

Som før nevnt, seminaret var fengende og lærerikt, tida gikk fort.
På flyturen hjem fikk kjærringa plass ved et vindu og satt med nesa klistra i ruta for å få med seg alt som foregikk utenfor flyet. Det kunne jo faktisk tenkes at vi fløy over noen båter eller til og med noen oljeplattformer, men til kjærringas store skuffelse så var det stort sett bare skyer under flyet

Ved midtgangen noen seterader lengre fram i flyet satt en annen deltaker fra seminaret.
Til vanlig, når flysyken ikke slo inn var hun en trivelig og livlig dame. Nå så hun mest ut som en begredelig bassett-hund der hun satt, blek om nebbet, hang med ørene og bar all verdens sorger på sine skuldre.

Da kjærringa omsider var lei av å se på skyene sånn ovenfra og ned og begynte å interessere seg for flykabinenens indre liv, tittet den flysyke opp fra golvet og spurte med tynn røst hvordan været var utenfor.

Autopiloten slo inn, kjærringa klemte igjen nesen flat mot vinduet, kikket OPP og kunne gledesstrålende fortelle bassett-hunden og resten av medpassasjerene at været? - joda det var strålende, med sol fra blå og skyfri himmel......

SÅ begynte hjernen igjen å fungere...

På en del flyturer så leier turoperatørene inn noen til å underholde. Noen komikere kanskje, som kan fortelle vitser og morsomme historier. På andre turer så må passasjerene stå for underholdninga selv.

Vi landa på Værnes lufthavn Trondheim i grått og overskyet vær.

Hilsen "Kjærringa"

Red:RS