''Knut Skule'' - den siste omgangsskulelæraren i Oppbygda i Meldal
Han kom fra Aure til Meldal rundt 1850 i lag med broren Erik og søstra Johanna, alle med Gjelen som etternamn. Erik slo seg ned på Volløymælen i lag med søstra, som fargar og handelsmann. Han var leiaren og misjonsmannen som dotra til Parelius - Margrete kom åt for å få hjelp til å starte den første kvinneforeninga i 1855.
20.11.2010 - Magne Vullum
Kategori: Leserinnlegg
Knut var som sagt lærar frå 1857 til han døydde som ung i 1873. Den første faste skulen på austsida av elva (Stene skule) kom i 1866, og vart liggande bortunder Hoelsbakkam. Grendene lenger ned ville at den skulle ligge ved Fikke- Stokke, men dei ovafor Hoelsbakkam gav gratis tomt, og tok på den måten “innesvingen” på dei andre (strid om skuleplassering er altså ikkje av ny dato). Knut Skule var lærar i overgangen frå omgangsskule til fast skule, og fekk dei siste åra på nyskulen. Å skule er no historie etter å ha vore samlingsplassen i vel 100 år, og det kan høve godt å minnast den siste omgangsskulelæraren med eit sitat frå boka : “Meldal. Glimt fra menighetslivet, lekmannsarbeidet og foreningslivet i bygda”, skrevet av Martin Foss.
“Broren Knut var omgangsskolemester og hadde sitt arbeid i Oppbygda. Han var den siste som for-rundt på gårdene. Hver torsdagskveld hadde han “samling” der han holdt skole. Han var ingen “songar” og Knut Utisøgard Grut var som regel med ham og styrte sangen. Enkelte ganger var også Kasper Foss med. Men Knut døde i yngre alder. Han var “fast” taler når lik skulle “tåkkås-ut”. Det var gravøl på Hoel, og som skikk var skulle han kjøre først etter liket. Det var bitende koldt, og Knut var for tunn-kledd, han fikk lungebetennelse og døde.
Under “samlinga” som han holdt om kvelden, sa han, i det det ble bestemt samling igjen om torsdagskvelden etter, at om han ikke kom der, så må Ole Grudt tale og Kasper Foss synge. Samling ble det også, men av en annen art enn vanlig. Knut var nettopp død og folk fra hele kretsen, også skolebarna, var samlet i Stene skolehus til et minnemøte som lenge ble husket. Ole Grudt understreket sterkt betydningen av en lærer som kunne øve kristelig innflytelse på barna, noe Knut i fullt mon hadde gjort. Størst inntrykk fra møtet, hvor alle var rørt, gjorde det at en av elevene, Anne Stokke (senere Lo) stod opp og sang: “Korset vil jeg aldrig svige” (fortalt av Maret Foss f. 1850). Hun var av det siste kull som Knut hadde før skolestuen ble tatt i bruk. De holdt til på Utstuggu Sten. Siste skoledagen spanderte Knut kaffe og kringle på barna og samtidig lærte han dem en salme utenad:
“Vi ser to veie for os staa”. sitat slutt.
Jo Foss
