Lærte fluebinding i Kenya

 

Som en del av utviklingsstudiet ved Universitetet i Oslo fikk jeg dette vårsemesteret muligheten til å reise ut for å gjøre feltstudie i et valgfritt land. Valget falt på Kenya, og min studievenninne Maria og jeg reiste dit i midten av mars for et seks ukers opphold.

28.08.2007 -


I løpet av disse ukene besøkte vi en lang rekke organisasjoner, blant annet organisasjonen MYSA (Mathare Youth Sport Association) i Mathare-slummen i Nairobi. Skoleåret 2001-02 var jeg elev ved Sund Folkehøgskole på Inderøya sammen med flere ungdommer fra nettopp MYSA. Det var derfor ekstra spennende å få se med egne øyne noe av det arbeidet denne organisasjonen gjør. MYSA bruker fotball som virkemiddel for å organiserer ungdom i Mathare, hvor de blant annet har prosjekter i forhold til HIV/AIDS og driver søppelrydding i slumområdene. Hvert år reiser en stor gruppe ungdom fra Mathare United til Norway Cup og så vidt meg bekjent gjorde de det bra i år igjen.

Jeg fikk også et gledelig gjensyn med min kenyanske venn John fra folkehøyskolen. ”I have started a small business”, sa John, men ville ikke si noe mer om hva det var. Jeg måtte være med og se selv. Vi kjørte avsted ut av byen, og der, et godt stykke utover en liten grusvei utenfor Nakuru, der satt det rundt 10 personer i et hus ved veien og bandt fluer. Fine flotte fiskefluer for eksport til Norge. Av alle nye spennende ting jeg hadde forventet å oppleve i Kenya, må jeg innrømme at fluebinding ikke var en av dem.

I april sto påsken for døren, og vi hadde både store og høye planer for ferien. Nærmere bestemt det 5199 meter høye Mount Kenya. De to høyeste toppene på Mount Kenya krever begge klatring, så målet vårt for denne gang ble den tredje høyeste, Point Lenana på 4985 meter. Vi hadde 5 dager til rådighet og nådde toppen på morgenen den fjerde dagen. Selve oppstigninga startet noen timer over midnatt, med intensjon om å nå toppen før soloppgang. Siden april betyr lavsesong, fikk vi gleden av å gå helt alene mot toppen den natta. Med stjerneklar himmel og måneskinn, trengte vi ikke engang å gå med hodelykt. Helt, helt fantastisk.

Reidun Marie Romundstad

Foto: Maria Nilsen

Se flere bilder her





Annonser


Medlemmer