www.meldal.no

I åpningsnummeret fikk vi høre sangen om hvordan livet var på Løkken i gruvas storhetstid. Deretter ga to kvinnfolk ”fra opp i brakkan” oss et inntrykk av hvordan det kunne arte seg når dem "rauk i hop", med beskyldninger og mistanker.
Det ble fulgt opp med historien om Oline, hennes gleder og sorger gjennom et forholdsvis kort liv. Ulrik Svalsten skrev oppfølgeren ”Tryggere kan ingen være”, om et barnehjem og en veldig streng overlege.
I ”Tjærebrennerens datter” fikk vi et gjensyn med 17 år gamle Randi og hennes liv. Her hadde Marit Næss en oppgave hun strevde fælt med å klare å gjennomføre da stykket ble innøvd. Å spytte ei jente i ansiktet var ikke hennes stil, og heller ikke enkelt å gjennomføre. Hun fikk øvd seg på instruktøren, og da hun endelig klarte å spytte "ei klyse" fikk hun beskjeden; "Du kan vri deg litt unna i det øyeblikket du spytter!"

Vi fikk et gjensyn med den brystfagre polske hushjelpa, vidunderdoktoren, de nakne menn som skulle avluses, tømmerfløtere og den kvinnegærne emissæren og mange flere personligheter.
Det ble en flott kveld, med minneverdige gjensyn fra Bergmannsteaterets mange oppsetninger gjennom 10 år.