www.meldal.no

Det aller gjeveste gullet for Fruen ble dundrende fortjent (!) innkassert forrige uke, da mitt elskede United tok "hem" seieren i Premier League. Intet over, intet under, men i disse tider -nok en seier ved siden av!! Fruen gråt sine modige tårer sammen med et lass med briter på en bar foran en storskjerm på Mallorca. Endelig kunne gleden slippes løs og det ble først gjort via en sjøgrønn foss av tårer og snørr og jeg vet ikke hva. Senere feiret jeg sammen med Andreas, og.... Vidar-Leeds-supporter, stakkar..

I 1999 bodde jeg en tid i England. En herlig tid. Jeg farta rundt som en reisende Mac og såg mye og mangt. Det ble også endel fotballkamper. Men ikke Old Trafford, der var jeg sist i 1997, det fikk holde. Men jeg ble med min venninne titt og ofte til Molineux stadium, Wolverhamptons hjemmebane. Arti, full fart. Den våren foregikk det store ting i bl. a. Manchester... og andre steder. Aldri glemmer vel jeg 14. april da Ryan Giggs holdt show med Arsenalgjengen og "vi" kunne alle etterkvart glede oss så uhorvelig stort over å kunne sjå laget løfte pokalen både i serien, FA-cupen og til sist Ch. L. "The Treble" var et faktum.

Den dagen United var meldt ved grensa på vei hjem til Manchester, kunne jeg simpelthen ikke la være å dra dit. En varm mai-dag, med fullt United-utstyr, vintersko og altfor lite penger, dro jeg til Wolverhampton togstasjon og tok det første og beste(?) toget til Manchester. Heldigvis traff jeg et trivelig par som var ute i samme ærend. Vi slo oss i lag og sammen med vel en halv million, minst, andre Unitedsupportere tok vi ærværdig imot The Boys da de kom snirklende gjennom gatene i den takløse bussen. Det var varmt, det var klamt, det var tørstende, men du verden for en følelse!! Ikke drakk jeg noe den dagen, ei heller spiste. Bra det, for hvor skulle jeg finne vått og tørt? Hvor skulle jeg finne et passende sted for andre ting... Nei, Frøkena (den gang!) holdt stand ved fortauskanten og lot seg tørst rive med da The Boys in Red ankom Byen! Ja, ja det var den gang det. Og no er no. "The Double" er da slett ikke så værst, for så lenge PL er vunnet er allting greit!

Så no kan Kjerringene rundt om det ganske land og andre lander.. endelig få tvskjermen sin tilbake etter uker, ja måneder med tvserietørke. No kan damene igjen feste blikket på Glamor(!), Cesar Motell og Revyliv (eller hva det no enn heter ALT SAMMA !). Og freden kan endelig senke seg rundt om i hus og hytter. Heldigvis og takk og pris for oss som liker og faktisk setter pris på fotball, så er den norske ligaen endelig i gang. Du skal sjå vi finner noe, ja noe, å glede oss over utover sommeren. Til august kommer og PL begynner igjen! LIVET ER HERLIG DERE!!

Her er noen gode øyeblikk fra den grønne øy, minner som sitter som limt fast i haue. Bildekvaliteten er høyst variabel men bildene formidler likevel stemningen og følelsene.
Enjoy... I certainly did!!

Wes Brown med Ch L pokalen i -99, sammen med Phil Neville. En stor dag!
No har han hevet den igjen.

 

Jeg var absolutt ikke alene i gata!
PUH...

 

 

Varm, sulten, tørst! Men så utrule fornøyd!
Pytt, pytt, viktigere ting i anmarsj!!

 

Nok en stor dag! Frøkena på sitt andre OT besøk, 14 år etter første gang.
Blek (nei aldri!), fattet og ydmyk.

 

.

Storebror Henrik (Henne) har nok "skylda" for Fruens store fotballinteresse.
Her er vi begge foran Megastore, det er butikk det, damer!!
(blond??? Ja, det er triste greier...)

 

For vennlighets skyld (ja ka anna...sympati..?) syns jeg Vidar-Leeds-supporter skal få være med
og spre litt glede. Elland Road, der ting har gått litt tregt de siste åra, men no øyner han håp!
Lykke til !
(og takk for alle spillerne United har fått fra Leeds, jada,jada..)

 

Her er Fruen foran togstasjonen i Leeds, med Unitedsekk.
Lurt? Nei, var egentlig livredd for å bli slått ned.
Sjekk skiltpålen bak meg, akkurat ei uke etter dette bildet ble tatt
ble den sprengt i filler av en bombe... ugh..
Og jeg beklager virkelig hårfargen. Vi har alle gjort ting vi ikke er stolte av...

 

Jeg kan ikke og vil ikke la være å ta med dette enormt fantastiske bildet av Fruen.
Som ble både fysisk og psykisk uvel av dette emblemet, Kop (kop- helt kop!) på veggen i sluskbyen L'pool. Det skal visstnok være et symbol for et bakgårdslag fra feil side av Mercey...

Ja ja, slik er livet....

 

 

 ...vakkert...

Dobbel hilsen fra Wenche   -   glory glory....

og no har jeg nok hissa på meg såpass mange l'pool supportere
at jeg tror jeg holder meg inne et par uker...