www.meldal.no

Man får bokstavelig talt luft under vingene når man ”flyr” over Flya! Fra man tar av ved Sjoa og begir seg inn i ett av Noregs vakraste naturområder, er dette en stor naturopplevelse! Turkisfarga elver, mosedekte fjellsider og topper og juv på rekke og rad. Veiene er av og til i det smaleste laget, det gjelder å holde tunga rett i munnen, mens man titter til høyre og venstre for å sjå alt!! Når man nærmer seg Sjodalsvatna og Bessheim tar alt helt av!! Flottere landskap har jeg nesten ikke sett, vel, det er vel kanskje Jøldalen.., men rundt Bessheim og Gjendesheim er det enormt vakkert. Breathtaking sier dem borti den grønne øy, godt sagt, pusten bli nesten slått utav en. 

Så flyyyyr man over Valdresflya med alle sine steiner! Noen har strødd godt om seg med stein av alle størrelser, men ikke et tre i sikte. Merkelig, vakkert og spesielt. Besseggen er der for de som vil det…. Jeg syns fortsatt fjell er best på avstand og bilveien var smal og utfordrende nok! (kan da bli svett å….). Deretter kjører man gjennom Beitostølen. Der har’rem høtter vettu!! Ma-k-an…. høtt og høtt Frau Blaum… fritidsvillaer, sier no jeg da! Livat plass – med tivoli for de yngste. Ja, fri og  bevare meg vel hvis unga bare måtte nyte fjellets gleder…hm. Men vi måtte videre – Valdresplatået(?) lokka med sine herlig innbyggere, av både 2- og 4 bente! Det er fint i Valdres, ikke bare fishing som går an her nei!

Vi vart, som alltid, godt mottatt av våre herlige venner fra Manglerud i Oslo, Solveig og Erik, for tiden på høtta i Vallers! Som å komme hjem! Slik finner man roen i Valdres, med godt selskap, god og masse mat, absolutt god drikke og egen suite! Her legger man av seg alle bekymringer og mulige, fjerne tanker om slanking, om redselen for både hund og bjønn og alle hemninger, nesten… Hunden Odin – en stor, flott kar med fyldig pels og et rolig blikk (noe kjent med det der...). Men han undra seg nok over dette damemenneske fra de trønderske skoger som ikke ville ta og føle på denne deilige, myke pelsen. Aaaatschjoooo…. Helt uforståelig, syntes han nok, og ga opp kontaktsøken og la seg ned for å hvile til neste måltid, hvor et kraftig boff fortalte at – no, var det på tide med mat! (gjett hvem som skvatt i panikk for hvert boff…)

Praten går både hurtig og lett i godt selskap, timene går så altfor fort. Man merker fort at de fleste hemninger og beskjedenhet forsvinner som dugg fra Vallersfjella når man er i trygt og godt selskap. For etter hvert glir man inn i herskapets lette, behagelige levemåte og sinnsro. Man lar det stå til, der man sitter på utedoen med døra på vidt gap og hilser til vertskapet idet de plystrende går forbi!! Det er luftig i Vallers, ute som inne! Høgt under taket, for her regjerer gleden og latteren! Man senker stressnivået og blir i ett med naturen, ja, slik senkes skuldrene på anspente trøndere og møringer.. Slik får man virkelig påfyll av det gode liv, det gode liv på fjellet. Og slik lærer man å slippe taket, ei stund, på det anstrengte kjas og mas i kvardagen.
Oppfordringen må bli – ta en tur via Sjodalsvatna, Bessheim og Valdresflya. Flott natur og meget flotte fotomotiv. Noe som det dessverre ikke vart nok tid til denne gang, denne gang…Altfor få bilder, skulle gjerne ha framvist flere.
At vi er så heldige å ha kjente på ei høtte i Vallers er for oss gull verdt, for dere andre finnes det mange steder å campe. Hvor luftig det er, kjem vel an på de andre som er der og deres levemåte....

Her er noen luftige bilder fra en natur-rik tur gjennom ett av Noregs absolutt vakreste områder, uten en eneste bjønn i sikte….for bjønn - jau, han er vel oppi Rennebu enno han... kanskje hviler han oppå Nerskogen, ..attmed en raudmalt hø...hø...høttvegg....ugh...

Ved utsiktspunkt opp fra Gjendesheim og Myrvangen, mot Flya.
Hva fjellet heter, vet jeg ikke, men det er vel ikke langt ifra
der noen utfordrer seg sjøl ved å gå Besseggen.

Ved innsjøen Gjende,
mot Mururubu et sted midt på til høyre,
og laaaangt inni der et sted finnes Gjendebu.
Fotografen står her i Gjendesheim og var fornøyd med det.
..hva fiskeren mente, sier historien ikke noe om....
mulig han dro en to-tre torsk....

Over Valdresflya.
De forventer snø her også...
Litt mer enn oppå Havebyen, kanskje...
Og så trur eg det er fjellet Bitihorn til høyre.
Skulle det være uriktig, si gjerne i fra,
det er nok de som er meget godt bevandret i disse traktene!

Jotunheimvegen ved siden av Vinstervatnet.
Veien fører, for de som ønsker å gå der,
helt over til Vinstra, hvis man er riktig sprek...
Lady og.. Landstrykeren...(boff ?) kjørte en sprek Civic...

Flotte skyer over Flya...de fløy av sted...

Godset i Vallers!
Med Prinsesse-suiten til høyre,
med egen veranda og tilhørende solstoler og hagebord !
Prinsessen på erten og Gemalen vart godt fornøyd her !!
Ingen bjønn, bare gode venner !

Det kom noen drypp dagen etter.
Det ga søye fine fotomotiv.
Sjøl grastustan i Vallers er vakre med sine perler på.
Kanskje det har med Fruen i Valdreshøtta å gjøre - en sann perle det også!

Torvtak med lang-gras og vanndråper i fleng!
Trollsk og vakkert, norskt og friskt!
Og prinsessen på erten - P'erten - smilte likevel !

De bøyde hodet i beundring for trønderen og møringen,
disse to blåe klokken ved høttveggen i Valdres.
Sjøl om det nok er gjestene som bøyer seg i yrdråpene
og takknemlig bukker for et godt opphold i fjellstrøka rundt Valdres.
Takk for oss - vi kjem nok tilbake !
..boff..!

Luftig hilsen fra Wenche og Vidar    -  med døra på gløtt....