www.meldal.no

Tilreisende fans fra land og strand hadde tatt turen for å oppleve suksessbandet, og vi møtte svensker som hadde tatt turen fra Jämtland i ens ærend for å oppleve Gåte. Det skal likevel sies at det var atskillig flere meldalinger enn svensker som hadde funnet veien til Dødens dal denne kvelden.
Stemningen var til å ta og føle på da den ”hvitkledde engelen Gunnhild ” entret scenen med ”O grusomme skjebne”. Bandet tok oss med på en 2 timer lang reise fra bandets repertoar, og Gunnhild trollbandt publikum på samme måte som hun gjorde i ”gamle dager”. Strengene på fela til Sveinung ble tynnslitte akkurat som før, og harpiksen fra felebuen sto som en støvsky rundt kapellmesteren. Magnus var høyt og lavt og hadde kanskje trengt en enda større scene for å få ut all energien. Gjermund trår aldri feil, og basskompet var akkurat slik det skulle være også denne gang. Kenneth Kapstad slår ikke slagverk, han er en av få som virkelig ”spiller trommer” med sin utrolige rytmebegavelse. Med så gode enkeltprestasjoner måtte det også bli en fantastisk helhet.
Bandet spilte de fleste av låtene fra albumene sine, og det var en tåre å spore i øyekroken til langveisfarende ”søta bror” da ”Bruremarsj fra Jämtland” kom som et av ekstranumrene.
Lysshowet ga god effekt, og 2 storskjermer ga nærkontakt med utøverne, sjøl om de sto aldri så langt unna scenen. Vi får håpe det ikke er bare ønsketenkning at vi skal få oppleve denne gjengen på scenen også ved en senere anledning.

Kvelden ble avsluttet på Familien, og der var det mange som ville inn for å hilse på sine yndlinger.