www.meldal.no

Det er hverken utlyset eller en ost jeg tenker på, men ganske enkelt månen. Hvis da vinterværet i Noreg er i det rette lunet, at det ikke er litt dromle. Har man iltølte i nakken skal man begrense sjåinga, for det tar litt på å holde fokus over lengre tid, man kan bli utrule kurinn. Kanskje lurt å lene seg på en lurk,altså en skikkelig ruppe. Men det er guste gøittj å sjå på den runde saken som vandrer over himmelen. Det å ta bilde av månen kan være ballhardt, kan bli litt gællinn fordi bildet ikke bli helt klårt. Men får man det til som man vil, blir man fort bystinj og skripinj. Om jeg har vært heldig med bildene får dere sjøl avgjøre...

Og til dere som fikk noen problemer med visse ord, skyldes dette helt og holdent Trollheimsportens flotte dialektfølgetong. Det har vært så guste gøittj å få så mange ord "på papir"! Og vil dere ha oversettelse, eller ordbok på rindalsk/norsk slik som Kalljn min desperat roper etter, anbefaler jeg dere å klikke på trollheimsporten.no under rindal/kulturliv/rindalsdialekta. Der får dere oversettelser, så dåkk itj bynnjæ å jæp..

Og så var det månen eller måninj..

Hvem har ikke hørt om Mannen i månen. Ser du'n...?

 

Dette er fra måneformørkelsen i mars i fjor. Men ser man godt etter ligner det på et lyst hode (meg..?)
som har fått på seg en kvit hjelm, slik du må ha inne i gruva på Løkken....

 

Og somti kan man sjå månen midt på blanke dagen. Som her, i selskap med tårnet på brannstasjon på Bjørnli.

 

Her mangler det jo noe! En som lener seg tilbake og dingler med beina.... det har jeg sett på film...

 

Sannelig så har månen gått hen og forelsket seg! Fått seg dame har'n! Lykke til....

                    Bemånende (HVA er det??) hilsen fra Wenche - trives i månstjænn...