www.meldal.no

Jeg liker ikke at antall "bygdinger " minker. Rindalingene har det samme problemet leste jeg. Synd. For hva skal det bli av bygda da, hvis alle stikk inn til byen og sitt på kafé? Vi har da vel sannelig god nok kaffe uti grisgrendte strøk også!
Men det er klart, er ikke vilkårene tilstede så må man vel snike seg dit man kan overleve. Det forstår jeg imidlertid godt. En del viktige forutsetninger som for eksempel arbeid, bosted, fritidsaktiviteter, må ligge til grunn for å kunne fortsette den litt roligere livsstilen utpå bygda (jeg mener bedre livsstilen, men det blir kun nevnt i denne parantesen..).
Så spørs det da, om det er liv laga å tusle med noe nytt, skape noe for seg sjøl og bygda, om det kan skli inn i miljøet og skape litt oppdrift. Eller om man må gjøre som andre, å flagge ut. Ja, det kjem an på ja.. Kjem kanskje litt an på hvem man møter på sin vei, og hvilke holdninger.
Så må man ha noe å ta seg til utenom arbeidstid. Trim, klubber, foreninger, sosial sammenkomst. Ja, slikt er viktig. Mye av dette har jeg inntrykk av er bra i mange bygdesamfunn rundt om. Ting skjer, folk er kreative og lystne på å dra i gang noe. Uhorvelig viktig da at man lar disse komme fram med sitt, sjøl om andre ikke finner dette viktig. At det er plass for alle – ALLE . Og at man blir tatt på alvor, hver enkelt av oss. Vi skal alle vokte oss vel for å være likegyldig overfor gode ideer og initiativrike mennesker. Det kan være starten på undergangen. Det finns mang en "bygdakrok" som har fått lov til å gjøre det bra i by’n!
Og at vi drar lasset sammen! At vi ikke sitter på hver vår tue og skuer misunnelig på neste "tue-type" mens vi favner om vårt eget så mye at man glemmer samholdet. Vi må ikke bli slik at vi feier kun for egen dør og nekter å glede oss over andres framgang og glede. Det gagner da vel ingen.
For vi er alle forskjelllige og liker hvert vårt. Ikke alle vil trimme, ja greit, så finn på noe anna. Ikke alle vil (bør!) synge, helt greit det også, finn på noe nytt. Ikke alle kan å male.. noen bør heller fotografere..! Skjønner? Vi må skape et samfunn hvor alle kan leve og bo, ikke bare noen sterke og de mest framtredende. Nei, absolutt alle må få føle seg hjemme i et nærmiljø og på en arbeidsplass. Ellers bli det glesse i bøgdenorge...

Her er noen stakkarer som også prøve å overleve i vanskelige vekstvilkår….

 

Stakkar vevre saken, må få stå i fred den også. Kanskje gjør den så mye av seg lell at den er med på å
lage et fint miljø rundt husnova vår...

 

 Av og til kan det føles som om man lever i en boble. Skjørt og uvisst, men sammen er de sterkere...

 

 Noen klamrer seg så hardt fast i vanskelige kår at det går nesten trill rundt.
 Men små, ubetydelige skapninger har også en viktig gjerning i livets karusell.

 

Slike gylne øyeblikk varer sjelden lenge. Da gjelder det å ta vare på øyeblikket, i sinnet
eller på film. Begge måtene er viktige impulser i hverdagen.

 

Skjøre roser vokser best der vekstvilkårene er tilstede. Blomstrer kun hvor det er godt å leve, der det finnes
nok omsorg og varme, oppmuntrende ord og vennlige blikk...

                       Spekulerende hilsen fra Wenche   -   en ekte bygding...