www.meldal.no

«Det e’ forskjæl på skit og pannkak» het det før i tida. De som brukte dette uttrykket, tenkte vel helst på den store forskjellen på folk; at det var lange klassesteg mellom Jørgen hattemaker og Kong Salomo.

Min påstand er at det er stor forskjell på skit og skit.

Den ene skiten er den vi griner på nasen av om våren (og kanskje delvis om høsten), når bonden spruter en oppbløtt versjon av bondens gull utover jordene sine. Bondens gull var – og er! – de etterlatenskaper som gårdens dyr har produsert gjennom en lang vinter. Før i tida lå denne guggen og godgjorde seg i fraukjelleren hele vinteren, og mang en treport bulet under et enormt press før de tusenvis av liter møkk innafor porten endelig kunne spres ut på jordene.

Dette skjedde, i hvert fall ifølge onde tunger, nesten bestandig på 30.april eller til og med om formiddagen 1. mai. «Fast takst det», mente folk på Løkken. «Fast takst at bønder’n spre skitlokta når arbe’sfolke ska feir 1.mai», sa de og var like indignerte hvert år.

Når møkklukta brer seg over vei og sti, vet vi at det er vår! Foto lånt fra buskap.no

Det var nok til en viss grad en sannhet, dette med at en del bønder hadde sin egen motdemonstrasjon mot arbeidernes 1. mai-demonstrasjon. Men det var slett ikke alle innafor landbruket som brukte slike litt smålige knep. Og etter som åra har gått, har denne tradisjonen stort sett forsvunnet. Litt har det vel å gjøre med at vårene til dels har kommet tidlig; litt har det å gjøre med respekt for hverandres egenart og interesser.

At bøndene også har hatt bruk for industriarbeiderens støtte nå og da har kanskje også spilt inn. Resultatet er i alle fall at så å si alle respekterer 1. mai som en offentlig høytidsdag.

Men tilbake til møkk og «anna skit».

Og altså «bondens gull» - denne brunsvarte guggen som ble spredt ut over alle jorder ettersom våronna skred fram rundt om i bygda. Og som lukta så det svei i øynene.

Møkklukt i klesvasken - huff og huff! Foto: oslomet

Mange husmødre ble brakt til fortvilelse over møkklukt i nyvaska sengetøy, bunadsskjorter og annen klesvask i dagene før 17.mai. At denne nokså intense dåmen av kumøkk var sjølve vårlukta og starten på årets viktigste sesong for enhver bonde, falt muligens ikke husmødrene inn der de røska kvite laken ned fra tørkesnora, bar dem inn til sin beste venn, vaskemaskina, og lot denne ta seg av luktfjerninga.

Opprørt arbeiderbevegelse rundt første mai, illeluktende klesvask og sinte husmødre når kalender nærmet seg sjølveste den søttende. Det var ikke akkurat enkelt å treffe på dagen for bøndene, heller.

Disse motsetningene har vel for det meste forsvunnet nå i vår dager. Og møkk og gjødsel er to forskjellige ting. Mens møkka kommer fra møkkbassenget og sprutes med stor kraft og fart utover terrenget, er gjødsel nærmest blitt litt fint.

Her oppi Nordgjerdet driver vi ikke jordbruk i stor målestokk. Potetlandet er vel noe sånt som sju kvadratmeter, jordbæråkeren likeså. Resten av avlinga dyrker vi i kasser og pallekarmer. Så vi har ikke behov for noen Kyllingstad møkkspreder for å dekke næringsbehovet på jorda vår. Men gjødning må til.

Her forleden gikk jeg til innkjøp av et par gode sekker med hønsegjødsel. Én ting var nå den friske prisen – jeg skjønner jo at det er ei produksjonslinje her, og at hønene muligens ikke får den største avansen i regnestykket. Men pene plastikksekker med fine bilder på koster også. Så joda, jeg skjønner det med prisen.

Hønsene leverer hageeierens gull, mens det stort sett er kyr som står bak "bondens gull".

Her ligger forklaringa på prisstigningen. Det koster å gjøre høn-skit om til hønsegjødsel-pellets.

Og i hvert fall skjønte jeg den da jeg spretta den ene sekken. Hmm. Her hadde noen jobba hardt med høn-skiten. Den var forvandlet til små, harde sylindrer av hønsegjødsel. Om det lukta? Tja-jo, det lukta jo fremdeles høn-skit, men på en mer avdempet og dannet måte enn jeg har opplevd under besøk i hønsehus.

Så nå har jeg skjønt forskjellen på møkk og gjødsel. Møkk er som regel ku-skit som bonden henter «gratis» i frau-bassenget sitt og spruter utover eng og åker, mens gjødsel kommer som pellets i sekker. Og som brukes av oss med potetland på sju kvadratmeter, men som også legger vekt på estetisk bruk av jorda – som for eksempel peoner, blomkarse, syrin og kirsebærtre. Vi som driver litt finere, mer dannet landbruk, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det e’ fremdeles forskjæl på skit å pannkak.

Disse verpehønsene produserer like mye høn-skit som alle andre høner. Hageeierens våte drøm er en gjeng av disse her, så har du både egg og gjødsel. Bildet er laget av NIbio genressurssenter.