Morgendugg..

Frisk norsk fjellnatur ikledd avkjølende duggdråper er meget godt for et oppvarma legeme. Haue letner og man kan endelig sette ord på betraktningene om menneskenes forskjellige levemåter, dessverre i takt med knottens intense tilstedeværelse...
10.07.2009 - Wenche Rennan
Kategori: Arkiv
Knott ska dem ha...hvem? Du? Jeg? Nei, ingen av oss vil vel ha "veggen" av knott. Men hva anna kan vi vel egentlig gjøre enn å godta det slik det er. Det kunne ha vært verre.... omringa av bjønn oppå et fjell, for eksempel ! Nei, takke meg til knott hver eneste dag!
Ingen steder er som fjellet. Ingen steder er som høtta. Men man skal vel være takknemlig for at man har muligheten til å tilbringe ei stund i anna del av verden, sjøl om det også bare er en svipptur til Sverige. Tror det gjør oss godt som menneske å sjå andre steder, det utvikler nepa, ganske så sikkert. Ikke bare at vi finner ut hvor godt vi har det, sannelig finner vi ut at vi kanskje ikke vet og gjør alt best her i Noreg. Det skorter faktisk på endel.... jeg nevner ikke veier, eldreomsorg, skole denne gang. Kanskje aldri...
Men det som slår meg når jeg bedriver feriering i varmere land, er deres glede over livet, over hverandre, over familien, menneskene. De er ute og prater, ja prater, med hverandre! Og ler! Sol døgnet rundt, nesten. God vin, deilig mat, oliven og friske grønnsaker kun en armlengde unna. Fortsatt lurer forskerne på hvorfor vi oppi isødet her får både benskjørhet og hjarteinfarkt. Tror nesten jeg vet noe av svaret.... Trur dere en greker er helt frisk etter 5 mnd, hvis vi legger'n i fryser'n og forer'n med noen tamme epler og frossen fisk ?N E I.... itte je hell..
Hverdagen til noen mindre penge-elskende grekere, med rolig tempo, fersk mat - alltid, gode relasjoner, totalt og fullstendig uten shoppingsentre, uten må-ha-må-ha reklamer, adskillig lavere krav om både kropp, interiør, hus og status vil alltid virke forlokkende på undertegnede. Som ikke liker veldig godt denne (u)kulturen her i landet om å være best, mest, ha mest, best, vite mest, best, kan mest, best. Denne daglige konkurransen er forferdelig, rett og slett. Hverdagens mennesker bærer preg av det, de er sjeldne blide, glade og fornøyde. Det sier vel alt. Mest syt og klag. Nei, takke meg til en vesentlig lavere standard av det meste, det må da vel være tida med hverandre som skal telle mest, vel?!! Derfor gidder ikke jeg sjå på flere smykker og klær og sko og puter.... drittlei er vel svaret. E HE NÅKK!
Ta meg heller med til det enkel livet på fjellet, hvor henting av vatn er en fin naturopplevelse fortsatt. Og å føle den kjøligere lufta trenge inn gjennom sommerhabitten. Slå ihjel noen tusen knott, myse mot solstrålene bak skyene og kjenne dufta av enkle koteletter som grilles på en enkel grill ved en enkel høttvegg oppå fjellet. Sjøl om luksusen også har kommet dit.... kjøleskap... ja ja.... ka ska'n sei...
Så håper jeg dere, vi og jeg får en fin sommer, og kanskje bør vi alle ta oppfordringen om å ikke si ifra på alle våre mer eller mindre nødvendige nettsteder om at og når vi blir borte fra heimen ... tenk over det, om det er nødvendig å informere verden om hvor vi er til en stadighet... si det gjerne etterpå...God sumar!
Her nedover er noen duggfriske og ferske knipserier fra en duggfrisk morgen på fjellet.... fotografen omsverma av 56534 knott...klask....klask...au..ha- tok 'en...
Fra grein til grein med vanndråper på.
Alle fikk sin del av
den friske morgenduggen denne dagen...
Som et nett av lett yr.
Trådene vart nesten usynlig inni grantreet.
Langt nedi graset et sted
finnes de som ikke higer etter et liv i toppen
men som trives godt sammen med alle de andre
som lever godt i det stille!
Sjøl rognbladet fikk seg et dryss av duggfriske dråper.
Også et av livets mange nett.
Nettverk treng vi alle..
Ytterst på ei grein lever dette nettet temmelig farlig.
Men noen liker å leve farlig,
om det så gjelder bjønn, fly eller stadig higen etter status.
Alle har sin terskel...
Duggete hilsen fra Wenche - avkjølt og duggfrisk...