www.meldal.no

Kun timer igjen av 2008 i skrivende stund. Er jeg lei meg? Nei.
For – den beste tida av mitt liv er alltid den som ligger i framtida!

Sjølsagt ser jeg tilbake og mimrer, ler, sørger, irri-meg-terer, funderer og spekulerer, avslutter og lagrer. Noe blir kasta, andre ting tatt med for å gjøre kvardagen bedre og gladere. Slik legger man lag på lag med erfaring og håper man virkelig får bruk for det man hittil har lært. Det trengs.
Man blir stadig påmint om at man kanskje vet for lite, kan for lite og makter for lite. I noen sammenhenger. Heldigvis har vi her i Noreg en fantastisk mulighet til å ta til oss kunnskap, lære nye ting og utvikle oss. Både som mennesker og samfunn. Det er det sannelig ikke alle som har. Jeg er ydmyk glad for å få stadig nye sjanser til å ta til meg kunnskap om de ting jeg liker aller best og har bruk for mest.
Så da er det snart bare å løfte blikket mot lyset, våren og framtida! Det er jeg så utrolig takknemlig for at jeg år etter år får lov til. Etter en mørk vintertid kan man igjen sjå mot lengre dager, forhåpentligvis alltid bedre dager, hvor gleden over hverandre skal fortsette å prege vår lille familie, hvor vi alle får holde på med de ting vi liker best. Hvor vi til stadighet har muligheten til å lære oss mer om det vi trenger for å skape et enda bedre liv.
Det sitrer av forventning om hva året 2009 vil bringe. Planene er mange, ideene likeså. Så får det vise seg om alle planene lar seg gjennomføre, om det finnes en arena for oss alle. Så får også tida vise hvor det er mest riktig å bruke sine ideer og ikke minst krefter. Vi trives jo alle best der man har gode vekstmuligheter og gjensidig næring. Høye murer og tornebusker har jeg for lengst sluttet å kjempe imot. Det er ikke verd det. Ikke gir det fine bilder heller….
Ja, det blir sannelig meg ei spennende framtid…livet er herlig dere!

Hvis dere ikke har blitt med en rakett opp enda, så kan dere jo ta en titt på noen bilder som ble raska sammen fra året som gikk…

Blått og kald, men de pynter skogen.

 

 

 

 

En herlig farge for et maleri.
En soloppgang kan gi inspirasjon til så mangt...

 

 

 

 

Kaldt var det denne dagen
og iskrystallene hutra seg fast på like kalde grener.
Kanskje holdt de varmen bedre sammen.

 

 

 

 

Iskrystaller så nærme kamerat Canon får det til med sin lille linse.
Og så nærme Fruen tørr kutte bildet før "forståsegpåerne" rister guste på hodet...
Stilig lell, syns kameraten og Fruen.

 

 

 

En guste te morgenraue som fór over Løkken en morgen midt i desember.
Fra vinduet fikk man orkesterplass!

 

 

Og så får vi da rette blikket mot mer lys, mot lengre dager og mot våren.
Her er noe av det vi kan glede oss til...

 

 

 

Om noen måneder titter snøklokkene fram igjen.
Vevre og kvite, men standhaftige lell!
Slikt liker vi...

 

 

 

Ikke heeeelt slik hestehoven vil vise seg fram kanskje..
men med litt romjuls-fantasi gikk det slik...

 

 

 

Å så - det etterlengta utelivet med bål og svartkjel.
Det bli ikke lenge før det "bers te"!

 

 

 

Å jau da, den måtte bli med !
Hvem har da hjerte til å ikke glede seg over slike yndige vesen..
ikke jeg!

Takk for i år!
Vi sjåast vel igjen...?
Framtidig hilsen fra Wenche   -  ser framover..