www.meldal.no

Når håret nekter å legge seg ned uansett vannmengde er det på tide å komme seg hjem til sjampo og ubegrensede mengder varmt vatn. Hadde jeg vært skallet, hadde jeg nok drøyd avreisen til i morgen, altså første påskedag.

Strikkinga går sin skjeve gang.

For det er noe helt eget ved å være på hytta mange døgn i strekk. Hvordan en snur og vender på det, er det en smule mer primitivt i 70-tallshytta enn hjemme i vår noe oppgraderte bolig fra ca.1820. Og det er artig å merke hvordan rutinene – hytterutinene, altså - klikker inn og blir det dagene består av.

Lage lunsj, kvile lunsj/middag, lese litt, lage middag, spise middag, drikke vin, sjekke nyheter på telefonen, varme vann, vaske opp, snavle noe smågodt som cheese doodles, peanøtter eller pringles … eller kanskje bare knekkebrød med ost og deilig påskeappelsin attåt. Så blir det natta, og siste utedobesøk før drømmeland.

En overmoden Råblå gjør ost og kjeks til en kulinarisk opplevelse.

Opp og hopp! Da er det kvit, kvit morgen, og opptenning står for tur. Men først: Ferdigmekka kaffetrakter fra kvelden før, bare å trykke på knappen, så brer den deilige lukta seg i hytta mens den riktige miksen av småved, litt større ved og tennposer får fart på seg. Moderne ovn, må vite. Ikke noen tilfeldigheter der.

Så: Frokost. Og mens Viggo Valle loser mer og mindre heldige labyrintdeltakere rundt i verden, går heimbakabrødet ned på høykant. Egg og bacon, sjølsagt. Påske er påske. Etterpå er det litt mer kaffe, strikking eller ei bok – eller en test av nye fargeblyanter og fargebok. En blir nesten meditativ der en sitter og fyller felt etter felt med farger; verden utafor forsvinner.

Deilig hjernehvile.

Og det er faktisk like greit. Etter noen deilige soltimer mandag formiddag ble det så som så med utelivet denne påska. Allerede tidlig onsdag er første bok ferdig lest. Bra da at sekken inneholdt to tjukke bøker til. Min bedre halvdel tok turen hjem på onsdag, og da han dukket opp igjen torsdag, var sekken full av aviser. Alle med quiz, sudoku og kryssord! Yeah! Liv i lærvan! Fest!

Så spiste vi lunsj, tok noen quiz-spørsmål, småkranglet litt om fordeling av sudoku’ene, slappet av fra alle disse anstrengelsene, puslet litt med middagen, sjekket litt nyheter, løste kryssord og ei ordsuppe, leste litt, lot oppvasken stå til dagen etter …

Ordsuppe. Også greit for hjerner i påskegir.

Og sånn går altså dagene i sitt eget tempo og sin egen stemning. Livet rusler av sted, alle plikter og tanker på hverdagens krav og forventninger forsvinner i denne rolige tilværelsen av mat, bokstaver, ord, kaffe, småved og større ved, varmt vann …
Nå for tida er vi vant til å dusje og vaske hår langt oftere enn det som er sunt. Men altså; seks døgn. Kroppen som sådan holder man jo rein, uten at jeg skal gå i detaljer her. Men når hodebunnen klør helt infernalsk og håret står stivt til værs også i våt tilstand, da er det på tide å lytte til ropet fra dusjen hjemme, eller det motsatte av «Call of the Wild», om man vil.

Ååhhh!

Og det har jeg altså gjort. Det var deilig, rett og slett. Nå blir det krim på PC resten av kvelden. Kanskje til og med en ørliten konjakk. Til medisinsk bruk, naturligvis.

Livet er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar.