www.meldal.no

Å sitte i solnedgangen og hvile de overbelasta tankene er å anbefale. Mange vet det, mange gjør det. Har du ikke prøvd det, bør du sannelig pelle deg ut og oppleve en solnedgang før det er for seint.
Tankene blir rett og slett fri, de klarne opp og setter i gang en prosess i den slitne kroppen. Det letner i toppen og derfra brer det seg gode ilinger og varme følelser man lengter etter i det travle kvardagslivet. Problemer og bekymringer blir med ett så små og noen blir til og med uvesentlig. Sola sine stråler farger ansiktet vårt vakkert og varmt, sjøl et skrokkåt tryne blir usedvanlig vakkert når man pynter det med et varmt smil, som en avspeiling av sola.
Og er man så heldig å kunne dele en sprakende solnedgang med noen man bryr seg om, ja da er livet temmelig godt. Å kunne sjå på et velkjent ansikt, sjå godt inn i øynene på sin kjære og finne kveldssola speile seg i de vennlige øynene. Ja det må være ren og skjær lykke fra ende til annen!
Så kom dere ut så snart sola viser seg og gir tegn til at den vil male himmelen i vakre farger. Kom dere ut og sjå på underverket som foregår på vesthimmelen og senk skuldrene. Gi kroppen tid til å ta inn over seg den ektheten som bare finnes i naturens egenskapte forestilling.
Til sola igjen viser seg kan dere øve litt på disse bildene..

 

 Solnedgangen på Bjørnli er bergtagende - kvar gong!
 Høgt til fjells - nærme sola..

 

 Lette, røde skyer over Nerskogen. Flott underholdning på fjellet, stille og vakkert.

 

 Solnedgang på høtta nyttårsaften 2006!
 Mye is, men hva gjør vel det så lenge øyeblikket ble så knakende fint.

 

 Denne granmeisa venter kanskje på noen å dele solnedgangen med.
 Til så lenge var den staselig og standhaftig i bjørka ved høtta.

                  Solfallende hilsen fra Wenche    -    smiler i solnedgangen...