Julekvelden 1945

Når vi no etter 5 lange og tunge krigsår skal få lov til å samles ikring julebordet i fred og ro, har vi all grunn til å glede oss i dobbel forstand.
24.12.2016 - Hilde Stina Elshaug
Vi, det norske folk, har no prøvd hva det vil si å være et hærtatt folk; et folk i lenker, bånd og tvang, bundne på hand og fot, med rasesanering først og sist. Vi har, med andre ord sagt, sittet som sperret i fengsel. Men no er endelig dagen oprunden, at vi atter kan puste fritt. Lenkene er løst av oss, og vi er atter fri. Fri fra fiender og tyranni, vi lenge nok lå bundne i, og vi gleder oss alle med en stor og usigelig glede.
Må vi alle lære å takke for freden og friheten.
Gleden over at vår kjære jordiske konge kom igjen var stor, men hvor mye mere skulle vi ikke glede oss over den himmelske Konge som kom ned til denne syndens jord for å løskjøpe oss fra de bånd og lenker som vi ved synden var bundet uti.
I kveld for 1945 år siden lød budskapet til hyrdene ute på Betlehems marker: “Eder er i dag en frelser født”
Og den samme glede får vi først da, når vi lukker Ham inn i vårt hjerte og sinn med all sin nåde og gave.
Må da Gud hjelpe oss alle så vi med glede og takk tar imot denne herlige julegave: den største av alle som kan bli et menneskebarn tildelt på jord.
Da først blir det den rette julestemning i hjertene våre, i heimene våre, i grenda vår, i bygda vår og i landet vårt.
Tekst fra årbok 36. Utgitt 1995 av Meldal historielag.
Red: Hilde Stina Elshaug