www.meldal.no

Er man litt smådårlig eller stordårlig.. får man som oftest no’ lidelig bra medisin for de mer eller mindre synlige symptomene. De fleste medisiner gir noen ganger bivirkninger, som av og til nesten kan virke verre enn sykdommen sjøl. Men det finnes altså medisiner av en helt anna karakter, som bare gir positive bivirkninger…

Helt sant, bivirkningene kan faktisk til og med komme andre til gode! Utrolig, men sant. Hvilke bivirkninger? Du les på en bivirkning akkurat no og lenger ned ser du flere av dem!

Altså. Når kroppen stritter imot, når haue lever sitt eget liv med ilinger og dunkinger, når forkjølelsen herjer ”nå så ti di grader”, når baderingen er blitt større….ja, det kan være så mangt… Det er da man skal ta en tur ut, gå en tur sjøl om det kjennes ut som om det kan være det siste du gjør på vår herres grønne(?) planet. Ut og sjå på småfuglan, sjå på vårlyset (ok da, februarsola…), kjenn på østavinden som stryker deg medisinerende over kinnet. Hils på forbipasserende, sjå på trea som glede seg til å få nye knopper og lætt att pina du kjenne på når du går ut. Det kan faktisk gå an.

En slik himmel kan være god medisin for vintertrøtte nordboere.

Sjøl tar jeg som oftest med meg kamerat Canon på slike turer. Noen av disse promenadene er ytterst små, ja nesten ikke en spasertur å regne, men det kan bli utrolig mange bilder likevel. For når tankene blir litt sånn småstressa av livet innomhus, må de ut og luftes! Om det er ute på Bjørnli eller oppi fjellet så hjelpe det å bevege seg utomhus innimellom. For som jeg bruker å si når vi endelig kjem oss på hytta og naturen der: tankene blir så mye lettere når jeg sender dem en runde rundt Trollhetta. Aaaaah… Jo lengre sikt og vakrere syn, jo lettere er tankene. Og så bli det ofte en eller anna historie (skrøne..?) om ett eller anna fra dyre- eller plantelivet. Og like ofte noen mer eller mindre bra bilder, jo jo.. 

Så da ser dere – det kjem andre til gode at jeg peller meg ut. Dette er min aller beste medisin mot det aller meste (bortsett fra frykten for å bli angrepet sidelengs av elg... eller bjønn...ugh). Altså – nyttig medisin! Og så slipper man styret med resept, apotek, henting….nei, la oss heller gå en tur ut no når dagan bli lenger. Finn fram skia, bortover eller nedover, ta fram trugene, ta fram isbroddene hvis det føles tryggere. I det minste - stå ei stund på trappa og ta grådig inn lyset og fyll lungene med ny luft. Det hjelpe faktisk..
Her er noen bilde-bivirkninger, håpe dem medisinere også...

 

 

Det gjør så godt for et slitent vintersinn å komme seg ut en tur,
sjøl om trea er helt uten lauv.
De er så fine likevel der de står og strekker seg mot himmelen.

 

 

 

 

En blek, men vakker bukett med roser.
Fin til fest, fin til hverdags...

 

 

 

Å ha gleden av å sjå inn strålende barneøyne gir håp og glede.
Fruen fra Torvet har blitt Gammel(?)tante, heldigvis kalt Tantetante,
til to herlige jenter uti Rindaln.
Helene på 3 år stråler om kapp med sola med sine vakre blå øyne.

 

 

 

Høsten gir vel mest i form av fargeopplevelser.
Ei lita smågrå tjønn blir som et flammehav i september.
Dette lagres i sinnet og gir gode bivirkninger utover mørketida.

 

  

 

 

Emil Ekorn.
En fast gjest på høtta.
Har gitt oss så mange fine opplevelser.
Alltid velkommen.

 

 

 

Tar man turen ut om vinteren ved fullmåne kan man
virkelig oppleve naturen på sitt beste.
Stille øyeblikk som dette gjør vinteren lettere.
Fullmåne over Langenglia setter spor.

 

 

 

Å få roser er så godt.
Å ta bilder av roser er en opplevelse.
Å endre rosen via tastestystemet gir uante gleder.
Summen er en sann glede !

Medisinsk hilsen fra Wenche  -   nesten uten bivirkninger.....