www.meldal.no

Folket fra Ner-Haugen på Løkken, altså Arne L., Jorulf, Bjørg og Liv Marie Haugen, har ei oldemor blant de 300 000 kvinnene som skrev under opprop mot unionen med Sverige i 1905. Denne aksjonen banet veien for kvinners stemmerett som ble vedtatt av Stortinget i 1913.

- Via min bror Jorulf har jeg fått vite at vår oldemor Johanna Haugen, født 1854, var blant de 460 kvinner i Meldal som i augustdagene i 1905 skrev under en "adresse", altså et opprop, til Stortinget. Oppropet, som var organisert av Landskvindestemmerettsforeningen, ga klar støtte til 7. juni-beslutningen om oppløsning av unionen med Sverige. Dette ble et vendepunkt i kampen for kvinners stemmerett. Det er inspirerende og hyggelig å finne oldemors navn på listen, sier Arne L. Haugen, stortingsrepresentant og "gammelordfører" i Meldal.

Arne L. Haugen

Landskvindestemmerettsforeningen

Landskvindestemmerettsforeningen var en landsomfattende forening som arbeidet for stemmerett for kvinner i Norge fra 1898 til 1913, da kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Etter dette fortsatte foreningen sin aktivitet som velgerforening for kvinner fram til 1938.

Da kvinner fikk begrenset stemmerett ved kommunevalg i 1901, gikk Landskvinnestemmerettsforeningen ut med en oppfordring til kvinnelige velgere om å slutte seg til partiorganisasjonene. Den rekrutterte kandidater til partiene, først og fremst til partiet Venstre.

I 1905 stod foreningen bak en underskriftskampanje til Stortinget. Resultatet var 278 298 underskrifter fra kvinner som støttet unionsoppløsningen. Etter at stemmeretten var oppnådd i 1913, fortsatte LKSF som en velgerforening fram til 1938, da dens leder Fredrikke Marie Qvam døde.

Det gjaldt å få kvinner til å engasjere seg i politikk, til å bruke stemmeretten og stille til valg. LKSF holdt kurs sammen med andre kvinneorganisasjoner, spredte informasjon og drev agitasjon. Qvam reiste Norge rundt og agiterte under slagordet "stemmerett er stemmeplikt", som snart ble et motto for kvinnebevegelsen.

Oppropet, eller "adressen" som det ble kalt, samlet altså nesten 300 000 kvinnelige underskrifter.

Denne foreningen var det altså som tente 278 298 kvinner, av dem 460 i Meldal, til å skrive under på oppropet for unionsoppløsning. Og Arne L. Haugens oldemor Johanna var altså en av disse kvinnene.

Kanskje finnes også din oldemor eller tippoldemor her? Underskriftsaksjon 1905