www.meldal.no

Kjære Norge!

Gratulerer med dagen! Jeg har riktignok ingen bunad, men den 17. mai er en dag som fyller meg med glede og stolthet – hvis jeg kan tillate meg å si det slik. Jeg er ikke etnisk norsk (men det er det kanskje ikke så mange som er lenger, heller), jeg har ikke norsk statsborgerskap og vil muligens aldri ha det, men jeg føler at det norske påvirker meg hver dag og at jeg på en rar måte tross alt blir litt mer norsk for hvert år som går. Det handler om å lære seg de norske vanene og tradisjonene og prøve å inkludere dem i det daglige. Det handler om å lære seg å være åpen for det nye og forståelsesfull, solidarisk, støttende og tilfreds med livet sitt og andres glede. Det handler om å lære seg at annerledes ikke er et pejorativt ord i utgangspunktet. Det er mye bra ved å bli litt norsk. Og jeg innser med glede at jeg har rom for både det polske og det norske inni meg.

Nå kan man prøve å diskutere hvorvidt en har eller ikke har lov til å usurpere seg rettigheten til å feire 17. mai, men i og med at det er Din dag, Norge, vil jeg påstå at alle som er glad i Deg skal kunne få feire den. Vi feirer demokrati, frihet, vi feirer historien og gjenopplivelsen av det særnorske. Vi feirer Deg på alle vis.

For meg er det også en takknemlighetsdag. Jeg har så mye å takke Deg for: tryggheten, likeverdfølelsen, mulighetene, omsorgen. Jeg håper du ser jeg setter pris på alt dette og vil gjøre meg fortjent tilliten din.

Kjære Norge, det vil kanskje ikke være slik at du og jeg bestandig vil være enig. Mitt foreldreland er Polen og det er denne nasjonens ånd jeg ble oppdratt og opplært til å leve i. Det er kanskje derfor noen rynker på nesen imens de leser det lille brevet her, som de kanskje tror jeg ikke burde ha skrevet. Men hvis jeg kan betegne Polen som en kjær og god mor, så blir du, Norge, min sjelevenn. En venn man kan treffe når som helst i livet og som velger bevisst på grunnlag av likhetene og ulikhetene hverandre imellom som gjør at en føler seg lykkelig. Og jeg kan virkelig si jeg er lykkelig som bor hos Deg, i et land som lar meg blomstre og få oppleve solidaritetsånden som er verdig de 21. århundres realia.Det krever mye arbeid, tid og litt mot å tørre å omfavne det norske. Men jeg synes det er verdt det. For en identitet det gir. For en tilhørighet – og en god klype barsk, overdådig og gledelig stolthet.

Gratulerer så mye med dagen, Norge, kjære, gode venn! Og gratulerer med dagen til alle nordmenn, som er den eneste faktiske grunnen til at Du virkelig er intet mindre enn: verdens desidert beste land å bo i!

Stor bursdagsklem og mange gode hilsener
Olga