www.meldal.no

Årboknemnda for Meldal Historielag har nok en gang levert 70 sider spennende lokalhistorie. Årboka har 15 artikler, men faktisk så er et svært interessant intervju med Jens P. Heyerdahl dy verdt alle pengene.

Som alltid er Årboka en del av medlemskontingenten til historielaget, men ikkemedlemmer kan selvsagt kjøpe den. Og den er verdt en investering!

Det nevnte intervjuet med Heyerdahl - tidligere adm dir i Orkla Grube Aktiebolag og konsernsjef i Orkla ASA – er skrevet av Mildrid Nesheim som er en av seks medlemmer i boknemnda. Tema er Heyerdahls forhold til Orkla. Presise spørsmål fra Nesheim får kontante svar fra Heyerdahl som i alle fall for meg gir ny innsikt i enkelte detaljer i bedriftens historie. Heyerdahl gir ikke mange intervju, men Årboka for Meldal historielag har gjort et scoop. Heyerdahls beskrivelse av hvordan adm dir Per Palmer og han selv overbeviste gamle Marcus Wallenberg om å selge seg ut av Orkla Grube Aktiebolag i 1977 slik at selskapet ble helnorsk er spennende. Dette var i følg Heyerdahl avgjørende for at bedriften kunne drive videre. Han forteller også om den vanskelige tiden ti år senere da selskapet i 1987 måtte avvikle gruvedrifta som hadde vært grunnpilaren i selskapet.

Jeg skal ikke røpe mer fra intervjuet, det er bare å kjøpe boka…!

Temaene som tas opp i Årboka er mangfoldige. I tillegg til Heyerdahl-intervjuet har to andre artikler også en relasjon til gruvedrift i vid forstand. Geolog ved Equinor, Helge Løseth, gir oss artikkel to (artikkel en sto i Årbok for 2022) med historien om Ressjøen. Her hos meldal.no omtalte vi dette temaet da Meldal historielag engasjerte Løseth på en studietur for interesserte i Resdalen i 2022 for å finne konturene av den gedigne Ressjøen som ble demt opp av en isbre for 10-15.000 år siden. I dag er Resvatnet siste rest av den 13 kvadratkilometer store Ressjøen, men konturene kan fremdeles dokumenteres i terrenget og beskrives godt i de to artiklene. I årets artikkel kommer Løseth med en generell utfordring: «Håpet mitt er at kunnskapen presentert i denne historien kan brukes i lokal undervisning på skolen, der ungdommen kan bli inspirert til større interesse for naturfag, for grunneiere som vil forvalte ressursene, og til interesserte som vil forstå mer av naturen i Resdalen.»

De andre årbok-artiklene der temaet toucher gruvedrift, er Eivind Hasles historie om huset som ble bygd som Løkkens første Folkets Hus like sør for Løkken sentrum, og Harald Henrik Størens artikkel «Eilert Støren – distriktslækjar i Meldal». I artikkelen beskrives blant annet Størens utfordring som lege med ansvar for ansatte i gruveselskapet fra 1904 og fram til at Orkla Gruber fikk sin egen verkslege i 1916.

Årboka har også funnet plass til små biografier av flere meldalinger: Arnt Rikstad som var æresmedlem i historielaget, Meldals legendariske kokk og krovert Jørgen Aston Sæther, kunstneren Endre Jerpstad, butikkmedarbeideren på Løkken samvirkelag og husflidsnestoren Gunvor Svinsaas.

Tradisjonen tro gjengir Årboka årsmeldinga for Meldal historielag.

Årets Årbok-nemnd har bestått av: Leder Aud Inge Kalseth, John Anders Moe, Mildrid Nesheim, Erik Svinsås-Loe, Kåre Lilleholt og Ola Sletvold.

Det er imponerende av et historielag å holde boktradisjonen i 65 år. Det betyr at de har gjort en skriftlig formidling og dokumentasjon av lokal historie gjennom minst 1000 artikler.

Årbok for Meldal Historielag 2024 omtalt av Marit Mjøen