www.meldal.no

Slik var det oppå fjellet no før snøen kom dalende fra en stormfull himmel. Litt tidlig, i hvertfall for oss som trives så godt i fjellet denne tida. Og Kamerat Canon, han vart helt styran da han bråvåkna en morgen med snø framom linsa! Tru sannelig han rista seg en ekstra gang eller to, da han dro over med sensor-rens’n sin… stakkar.

Heldigvis var Lady og Kam’Can ute i god tid i år og gikk seg varm over disse rødmende myrene, før prins Vinter kom på et forhåpentligvis kortvarig besøk… før han Kong sjøl kjem fykan, kraftfull og massiv, med nordavind. Bli e’lit kure rointj ørstolænj når man tenker på den litt tunge november’n som snart kjem. Vind, slaps, regn, hålke, snø… lite å sjå fram til. Tja, får vel finn på no’ anna da! Hm…. Heldigvis har vi fotballkamper i kø og glede oss til !! Og - marsipan! Og ettersom høstferien er like om hjørnet, så har vi vel julemarsipan på trappene også, vil eg tru!

Det å gå i gul motsol over høgrødt lyng og kjenn på høstlufta, det er vel noe av det flotteste et menneske kan få oppleve, spør du meg. Kvilen kjem innom huda på en og tankene blir roligere, sjøl om dem er innom både vemod og sorg en snartur. For freden oppi hauet, når man sender augan over de rødmende myrene, den er mer enn gull verdt ! Man kan vel aldri få nok av slike dager opp fjellet, men man må,dessverre(?), leve i et langt mer stressende, kjempende og urolig liv nedi sivilisasjonen. Gjett hvor Lady og Kam’Can helst villa ha bodd fast…gjett..

Her er noen, et helt rødt lass..., av de gode og balsamerende øyeblikka vi to fikk da vi spaserte oss en rødlig tur mellom gulnende fjellbjørk og raulysende lyng, et bitte lite stykke fra tryggheten attmed høtta….

Mymærtuva er omkransa av
raue lyng og gule blad.
Da bli sikkert mymær'n gla...(?)

Noen ganger kan man føle seg litt utafor...
slik som denne stubben.
Han her kjenne nok likevel varmen og gløden fra de i rundt seg.....

Rødmende myrer i metersvis!
Flottar syn finnes knapt.

Bålplassen har fin utsikt.

Som før sagt -
det gjelder å finne riktig omgivelser for å vise sine rette farger.
Alle trives best der man får være slik man er!

I toppen av en barkstubbe
hadde denne tytengfamilien funnet seg riktig så godt til rette.
Godt miljø er viktig for trivselen ja !

Vi eldes alle forskjellig, på hver vår måte,
og bra er det !!
Det gjelder bare å akseptere hverandre slik som vi er,
ellers blir det bare elendighet.

Tuv på tuv...

Man vokser best i trygge kår.
Denne er riktig så brisk attmed en solid stubbe.
Hm....det var en kjent følelse ja!

Svarthetta den kvite !
Første snødryss kom i midten av september.
Mektige fjell er fortsatt best på avstand...

Sola sa farvel.
Det gjør også jeg.
For å finne flere gode øyeblikk....

Rødmende hilsen fra  Wenche    -    raulætt i lynget