www.meldal.no

Det går så fort over at man lurer av og til på hva som egentlig skjedde. Når himmelen lyser intenst i rødt, rosa, oransje, ja da gjelder det å kaste seg over, bokstavelig talt, kamerat Canon i en viss fart. Heldigvis er denne kameraten av den tilgivende sorten og godtar hardhendt og rafsåt behandling (ellers hadde nok vårt vennskap endt ganske rakst er jeg redd...)
Så klikker man i vei og kan etterkvart notere seg et par hundre mer eller mindre klåre bilder av en gnistrende solnedgang. Og finner ut at nok en rosa-rød-lilla himmel opplevdes gjennom linsa til kamerat Canon. Lurer virkelig på når jeg skal få med meg en slik solnedgang bare gjennom min egen netthinne, uten noe stort, svart hengende over nasgrevet og halve - hele trynet!
Så får jeg, sammen med dere, ta til takke med og nyte synet av det kameraten linsa til seg en lun ettermiddag ved Granatjønna på Bjørnli...

 

 

Fantastiske farger fant veien om Granatjønna en varm høstkveld.

 

 

Fargerikt og stemningsfullt.

 

 

Ser man godt etter finner man toppen av Astruptårnet
som sloss om kapp med trea for å få sole seg litt i rosa lys.

 

 

Vannliljeblada ga et fint bilde sammen med de elegante stråa.

 

 

Slik ser det ut på dagtid.
Fint det også!

 

 

Det er som om det gnistre av glo og ild over det stille vatnet.

 

 

Kun lette krusninger over den rosa overflata.

 

 

Kamerat Canon var en smule ustødig denne kvelden.
Hva gjør vel det når det uklåre gjør bildet til et kunstverk.

 

 

Så avsluttes den fargerike seansen med et maleri av opplevelsen.
"Rødt over Granatjønna".

Rødskjærende hilsen fra Wenche   -   ved stille vann...