www.meldal.no

Formannskapet har fått i oppdrag å lage en konsekvensutredning, og det arbeidet er ikke ferdig enda. Vi venter i spenning på det som kommer fram der, men ettersom sentrale aktører altså går så tydelig ut på at dette har vi råd til allerede nå, føler også jeg behov for å komme med noen betraktninger.
Selv når momsen trekkes fra blir lånebehovet på skole, demensavdeling og barnehage på 150 millioner kroner ut fra de beregninger som hittil er framlagt. Den totale gjelden til Meldal vil altså passere 250 millioner kroner, som gir en netto lånegjeld pr. innbygger på over 65000 kr, mens gjennomsnittskommunen ligger omtrent der Meldal er pr. i dag på ca. 27.000 kr. pr. innbygger. Vi har i Søra sett mange reportasjer om den tøffe økonomiske situasjonen til Skaun kommune som både har innført eiendomsskatt, selger aksjene i Trønderenergi og må kutte kraftig i tjenestetilbudet. Skaun kommune hadde i 2008 en lånegjeld på 51.000 kr. pr. innbygger, altså langt lavere enn det Meldal Kommune er i ferd med å få.

Bjørkøy sier at tall som tidligere er kommet fram viser at dette får vi til. Det han unnlater å nevne er at de tallene forutsetter at 22 undervisningsårsverk skal bort fra skolen innen skoleåret 2013/2014 (rådmannens saksframlegg til kommunestyremøtet 25/6-09) Regnemodellen man baserer seg på for å finansiere økte rente- og avdragskostnader forutsetter altså at vi skal si opp et dramatisk antall lærere i Meldal.

I seg selv er det dramatisk å kutte så mange årsverk i skolen i en kommune der arbeidsplasser er den viktigste utviklingsfaktoren. Et annet spørsmål er hvor realistisk det er å få det til. Dersom det ikke lar seg gjøre å kvitte seg med så mange lærere som regnemodellen er basert på så vil det gå ut over andre sektorer. Hvor vil Bjørkøy kutte? I vedlikehold og brøyting av veier? I eldreomsorgen? Eller skal Meldal innføre eiendomsskatt og selge kraftaksjene sine?

Det som heller ikke nevnes i reportasjen i Søra er alle kostnader som ennå ikke er tatt med i regnestykket. Investering i trafikksikkerhetstiltak som kommunen må forskuttere. Hva med investering i avløp? Puttes de inn i regnskapet til avløp vil det innebærere økte gebyr for husstandene i Meldal (som allerede ligger høyt i gebyrsatsene sammenlignet med nabokommunene). Skyssutgifter, kostnader på eksisterende skolebygg inntil en får solgt dem og transport til svømmeundervisning.

Jeg frykter at konsekvensene ved denne overinvesteringen blir kutt i tjenester (som alltid går ut over de svakeste, syke og gamle ), innføring av eiendomsskatt og salg av kraftaksjer, og en sikker styring av Meldal kommune mot Robek-lista. Er det det vi vil?
Dette er sannsynligvis den største saken som noensinne er behandlet i kommunestyret i Meldal som vil ha stor økonomisk betydning for framtida. Mange spørsmål står ennå ubesvart og jeg mener innbyggerne har krav på å få disse besvart. Det burde være i politikernes interesse også. Jeg imøteser svar fra den politiske ledelse eller administrasjon på disse spørsmålene.

Lars Kirkholt