www.meldal.no

Siden i sommer har det vært stille i nepa, den mørke altså.... Merkelige greier. Jeg oppdaget symptomene i sommer da jeg skulle skrive i høttbokja. Det er alltid en sann glede å skrive ned dagens innhold fra fjellets mange gleder. Om det vi gjør, ser, hører og spiser. Gøittj! Men så, dagene gikk og høttboka ingen ord fikk (oj oj for en poet..ugh..). Jeg hadde ikke lyst, jeg fant ikke ord. Hva skjer'a? tenkte skribenten. Det kan ikke forklares, ikke av meg. Det måtte være første gang, kanskje andre, at jeg ikke hadde lyst til å skrive, noe som helst. Det var en grusom opplevelse, jeg vart skremt te gangs!

Siden har symptomene fortsatt, økt litt i styrke. Visst har jeg rablet ned litt om sommerens adspredelser, men det holdt hardt! Jeg finner bare ikke ord. There are no words. Tomt (eller toomt som vi uti dal'n sier og da ler Kalljn(igjen)). (men parenteser finner ho stadig..)
Det er ganske ekkelt når haue bli toomt. Heldigvis har jeg enno, tydeligvis, strikken inntakt som holder øra på plass....Kjekt å heng brillene på noe.

Jeg lurer på om det finnes noe medisin for denne ekstreme tørken. Cola, sa du? Nææ, har prøvd. Mye.... Bli bare så overnaturlig våken av den drikken, sånn over tid. Du skriv no, sier du. Ja, men syns du det er fortreffelige ord og vendinger og slående interessant? Tvilsomt...
Kanskje jeg skal prøve urter. Eller te. Kanskje urte-te. Måtte lidelsen snart avta...

Kanskje hvis jeg bruker liiiiiiit mindre tid på Photoshop og mer på Word... hm, det var en snerten tanke. Skal sjå haue er fullt av bilder... Aha!

Takk og pris for  vennskapet med kamerat Canon i slike tørkeperioder. Her er et ferdigtørka utvalg av slike vennskapsbilder....

 

Noen stikker seg mer ut enn andre.
Ikke alltid like populært....

 

Og andre igjen velger å henge opp-ned.
Sjøl i stuppmørke.

 

  

¨

Så har vi dem som gjerne soler seg i glansen alene.
Sikkert godt det....

 

Som mange andre, av oss, kler denne rosen svart og kvitt godt.

 

Overmoden kånnjåker...

 

Litt farge gjør godt for en litt grå stubbe.
Noe å tenke på det....

Skrivende hilsen fra Wenche   -   inntørka....?.... pøh..