www.meldal.no

 Det har begynt å røre på seg i skog og mark - også på Havebyen!!

Småtteriet vil fram. Vi vil at småtteriet skal fram. Da er vi i hvertfall enig om det !! Og sakte, men sikkert kommer små blad og stilker opp fra den kalde jorda. Slik de alltid har gjort. Men det har vel vært såpass kaldt i det siste, at vi har vært lik-vis på om det i det hele tatt ville bli noen vekster rundt oss...dobbelt-ugh....

Kamerat Canon tok en allergisk påholderske med ut i støv, pollen, gamle strå og småstein og kommanderte denne påholdersken ned på alle fire. Helst nasinj så langt ned at det satt igjen e'lit lort ytterst på tippen. Heldigvis ba Kameraten påholdersken om å ta på seg gammelbrokja, slik at han slapp gnålet om at nybrokja vart lortåt !!!

Å jau da, sammen fikk de (øøø...vi?) øye på både det ene og det andre innimellom støv, gammelt gras og noe ikke veldig levende....Der inni ligger massevis av vekster og strekker seg opp mot den kalde maivinden. Opp ska'rem, samma hva slags temp det er! Noen steder har våren kommet langt. Det har den ikke på Havebyen...nei, den har ikke det nei....

Javel, så har vi såvidt starta vår her på 300 m.o.h. Her er litt av det som har begynt reisen mot et varmere liv oppom gamle strå fra i fjor...

 Gåsungene regjerer i trea for tida.
Fløffy er dem og fløffy blir nasinj min....

På tur!!
Det er like før denne hestehoven sprer glede og gulhet...(?)
på veikanten på Havebyen!

Det grønnes på kvist og gren.
Men det tar litt tid denne våren....

Kvitveisen er en trofast gledesspreder.
Samme hvordan det er rundt den, så skal den fram!!
Ja, man må stå på litt for å få gjort det man skal...

Dette lille bjørkeskuddet prøver å varme seg i maisola.
Det trenger den nok...

Gåsungene har kommet langt her,
de er vel like ivrige som unger flest etter å
benytte seg av våren og dens gleder!

Vårkald hilsen fra Wenche    -    nys og nys og nys og nys....oh well...