www.meldal.no

Av og til ser jeg på et program på nrk som heter Solens mat. En svenske som farter rundt i Italia og velter seg i deilige oster, skinker og vin. Alt er lokalprodusert i sol, i varme, i glede og kjærlighet til maten. Dette er det litt for lite av i Norge. Det finnes, så absolutt og heldigvis. Det er blitt mer populært med mat direkte fra gårder og andre matinteresserte. Slikt liker vi. At sola forsvinn og kalden kjem, det kan vi dessverre ikke gjøre noe med....men det er lov å glede seg over andre lands sol-rikdom!

 

 

 

Som den italienske bonden sa, der han gikk blant sine mange dyr på gården, vi vet hva vi spiser! Hønene får egenprodusert mais og ingen sprøytemiddel i urtehagen. På markedsplassene om morgenen sitter de eldre og selger av sine varer, som er blitt drevet fram med kjærlighet og glede. Slik blir det god mat av!! Og her er enda en ting vi mangler her i landet, respekten og gleden over våre eldre. De er høyt verdsatt, en del av storfamilien og blir tatt vare på. De yngste sammen med de eldste. Ja, er det ikke slik det skal være!

Å sjå bonden som lager god ost fra sauene han steller omtenksomt og går sammen med i de solvarme liene, er et inntrykk som sitter i. Der god tid til hverandre og nyte livet er viktig. Dette har de gjort i hundrevis av år, året rundt, sammen med resten av familien. Man får et innblikk i en varmere kultur, ikke bare solvarmen, men en glede over hverandre og maten de lager. Vi blir litt fattige her da, hvor vi haster fra butikk til butikk og har det sååå travelt. Ja, har vi det ja…? Nei, send meg gjerne til ei tørr skråning i solens rike, hvor klær og pyntegjenstander er uvesentlig. Hvor barna på skolen får pastaretter hver dag, og foreldra gladelig betaler halve prisen. Sjølsagt, det er jo barnas helse som bør telle mest! Kanskje er det mer respekt for læreren på slike steder, hvor barn er mette av god, sunn, lokal mat og ikke wienerbrød og cola…jeg bare nevner det sånn i forbifarten, på tur ned via tankene til solens rike og solens mat.

Vi her i Noreg må aldri falle for fristelsen å tro av vi er verdens navle og har det best. For det har vi nemlig ikke. Vi er så uendelig fattige i sammenligning med mange andre land. Det er lov å tenke på det innimellom….kanskje kan vi lære litt av andre å gitt…

Den norske røsslyngen, fjellets teppe, kan gi ro og glede for den som tar seg tid til å sette seg ned å sjå godt på hvor fine de små blomstene er, med eller uten sol. Vi må prøve å ikke haste oss ihjel.  Har dere ikke tid, så har jeg sanket noen for dere her…en dag da jeg hadde tid.....hm..

 

 

Røsslyngen er en usedvanlig flott fjell-skapning.
Det er lett å bli glad i slikt småtteri.

 

 

 

¨

Sjøl en tam stubbe blir finar
når'n har slike fine omgivelsa!
(Sa damen og tok på seg en rosa genser.....)

 

 

 

Strekker seg mot himmelen blå
ved steinen den grå
savner vel sola denne åsså...

 

 

 

Så yndig og søt
gjør hjertet mitt bløt
Rosa, skjønn og vever
gir glede så lenge den lever.

 

 

 

Omgivelsene sier noe om deg....
denne trives ved den evigvarende, solide steinen.
Trygghet er viktig!

 

 

 

Litt- e'lit leik må være lov,
fargestifter gir mye glede, også på dat-an...

 

 

 

Norsk natur,
med bjørklegg, moltblad og røsslyng.
Flott og godt!

 

 

 

Det kom noen dråper da Kam'Can og skogslady'n
myra seg innpå ei hengende røsslynggrein.
Dekor fra oven gjorde seg....

 

 

 

Røsslyngblomsten er fin pynt!
I år vart det mye fin pynt under snøen oppå fjellet...

Solrik hilsen fra Wenche    -    matglad...