www.meldal.no

.......mohahahaha....

Vart du skræmt no?

Nei...

Bra det egentlig, for ellers hadde du vel trykka deg temmelig fort vekk fra denne sida! Så bare bli du og la deg enten fasinere eller skremme av siluettene fra svinnende blåtimer. Det blir nok ikke veldig skummelt, mest artig å sjå.

Ettersom jeg og Kam'Can nok er av den skvettne typen og blir fort klam på ryggen i skumringa, så har jeg nok latt bildene bli e'lit ekstra mørke på data'n, trygt hjemme i egen stue.. For det hender man må legge litt til for å skape den rette stemningen, det gjelder vel ellers i livet også. Det er utrulig lite som kjæm tå se sjøl !!

Så hvis du ikke er lettskremt eller for kravstor, rull deg videre nedover sida og sjå flere siluetter. Disse vart leita fram etter forrige innlegg her på hjørnet, da han Far sjøl slo til som rene siluett-sjarmøren!

Her er flere solide siluetter...

 Begynner der vi slapp....i Geiranger et sted.
Teltet ruver i blåtimen...med en litt mer uryddig fjellsiluett til venstre.

 Far og sønn herlig siluett mot fjellet som fortsatt har solståler på!

 Stedet med de skumle skyene...
Atlanterhavsvegen er vel nesten like skummel der
den ene brua reiser seg mot stormen som kommer.

 Vel hjemme igjen er det en flott siluett som møter en!
Astrup-tårnet er en mektig veiviser her i området.

Og oppå Skjæringa holder månen og Tove stand!
Slik vet vi at alt er som det skal være!!
Fint å bo på Skjæringa i blåtimen i fullmåneskinn.

 Brannstasjonen er flittig brukt her i hjørnet!
Du ser vel hvorfor...?
Et spesielt bygg som vokter over oss når sola forvinner bak Gaddåsen.

 Da er det godt å komme innomhus
og fyre i ovnen!
Fin siluett som vitner om nok ved !

 Du trudde jeg hadde glømt fjella???!!..jau...
Å, nei du, slikt går ikke an å glømme, vettu !
Svarthetta lever her virkelig opp til sitt navn,
Svart, solid og spennende!

Solid hilsen fra Wenche     -  siluettert...