Sommertanker

Illustrasjonsfoto.

«Sitter og nyter en vakker solnedgang med noe godt i glasset…


18.07.2020 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Leserinnlegg

… Dagen startet med en fantastisk fjelltur i storslagen natur, litt krevende i enkelte partier, men for en natur da vi kom på toppen! Deilig massasjebad da vi kom tilbake til hytta. Nå svinger min elskede tryllestaven over grillen og vi skal nyte et deilig måltid med gode venner. Jeg er et heldig menneske»

Enda godt at folk har en viss innsikt i seg selv og at de faktisk er priviligerte. Unnskyld meg, men noen ganger gjør noen av disse statusen folk legger ut på diverse sosiale medier meg nesten uvel. Og det er ikke det at jeg ikke unner miner medmennesker gode opplevelser og fine feriedager – for all del, det er ingenting som er bedre enn det, at folk har det bra. Men nettopp derfor blir jeg frista til å legge ut min egen lille «statusoppdatering», sånn at hvis såframt at noen kjenner på at deres hverdag ikke er helt der, så er de ikke alene.

Vi har vært på ferie og hatt det trivelig, heldige vi. Gubben sitter bak rattet fra vi kjører hjemmefra til vi kommer hjem igjen, han synes det er best sånn. Om det er mine kjøreegenskaper han drar i tvil, eller om det er noe annet, er jeg ikke så sikker på, men skitt au. Jeg sovner lett, også når jeg sitter på bil. Så lange etapper av turen sitter jeg og dupper av i passasjersetet. Det er vanskelig å få med seg all verdens fin natur og opplevelser når en er sovende, og jeg våkner ofte at av jeg tar en skikkelig innhalering, altså snork. Jeg snorker lett også, og sikler, litt.. Tror ikke det er særlig sjarmerende, men gubben sier ikke noe på det, så da så.

Da vi kom til hotellet der vi skulle overnatte møtte jeg selveste statsministeren i døra, bokstavelig talt. Hun spiste middag sammen med alle de andre gjestene senere på kvelden. Det synes jeg det står respekt av. Når alle gjestene på hotellet «kjenner» deg så krever det et visst mot å gjøre sånne ting synes jeg, men Erna er ei tøff dame, noe jeg for så vidt visste fra før. At landets statsminister gjør det hun sier alle vi andre helst bør gjøre, det liker jeg.

Dagen etter var vi på tur, og sannelig kom hun ikke der også sammen med gubben sin. Etter ansiktsfargen å dømme så er nok ikke hun og jeg så ulike i fysisk form, i og med at vi var på tur ned og hun på tur opp ga jeg henne en støttende tommel opp. En trenger det om en er statsminister også tenkte jeg.

Vi var i selskap med gode venner på turen, og på dag to ble vi enige om å ta en liten fjelltur. Jeg tror ikke den kommer inn under kategorien krevende, men for meg var den krevende nok. Det var veldig godt tilrettelagt med steinlagte partier og grus og veldig godt oppmerka. Litt optimistisk hadde min venninne og jeg på oss joggesko, mannfolka var mer fornuftige med fottøyet og hadde fjellsko.

Vi pesa oss oppover, og spiste oppsmurt matpakke på turen ned igjen, som hadde kosta en liten formue (tar betalt for papirposer og mellomleggspapir på sånne finere plasser). Det var partier med snø der det var litt bratt, så vi damene hadde nokså mange likhetstrekk med et par stive kyr på vårbeite, der vi stavra oss nedover. Men ned kom vi. Svette og småslitne tok vi et bad, men jeg tror ikke tanken på noe godt i glasset streifa noen av oss. Vi hadde nok med å klamre oss fast i kanten når kokinga starta.

Om natta bråvåkna jeg av at gubben stod midt på gulvet og stønna høgt. Stakkaren hadde god gammeldags «sunnustrekk», og det er vondt. Sjøl hadde jeg mer enn nok med mine egne urolige legger og vonde liktorn, så jeg snudde meg og sovna. I og med at han sov godt i senga da jeg våkna, antok jeg at det hadde gått over i løpet av natta.

Det var ingen av oss som svingte tryllestaven over hverken grill eller gryter, men vi spiste godt og hadde det bra, så det var noen som hadde peiling på mat i hvert fall. Været var faktisk også helt upåklagelig, om ikke helt strålende så mer enn bra nok. Det var mer enn jeg kunne si om den første ferieuka mi, da regna det hver dag. Jeg var ute og sykla, og her må jeg presisere at jeg er den heldige eier av en el-sykkel. Det er en følelse av å ha funnet igjen en svunnen barndom der en tråkker i veg så fort og lett som bare det, og det anbefales virkelig varmt. Av tre turer ga tre turer full uttelling på skalaen «blaut til skinnet», regn er ikke det verste faktisk ikke, men når temperaturen i juli er sånn at det egner seg best med longs, lue og votter, da må jeg innrømme at jeg sliter med å finne sjarmen.

Og det er ikke snakk om å sitte duggfrisk på terrassen etterpå med noe godt i glasset, men mer som ei blaut kråke framom ovnen under et pledd med kaffekoppen. Men alt i alt, så har jeg det så godt som katta – bare så det er sagt. Jeg tror at kunsten er å finne små gleder i små opplevelser, og gjemme dem i hjertet sitt.

Fortsatt god sommer!

 

Mvh MajB

Annonser


Medlemmer