www.meldal.no

Når Medalsavisa var på besøk, satt tre herrer og ventet på klipp, mens ei dame nesten var ferdigstelt i frisørstolen. Klara jobber videre, og forteller oss at hun starta salongen 1.april 1992, og det ble ingen aprilspøk.

Hun starta som ryddehjelp hos Erna Berbusmæl i Fannrem. Der var det timebestilling og Klara syntes dette var tungvindt. Etter at hun sjøl var ferdig med frisørlinja, begynte hun som lærling hos Wiggen på Orkanger. Der var det kun “drop in”, og da bestemte hun at slik ville også hun ha det når hun starta egen salong. Hun var aldri i tvil om det, og mener det er blitt en livsstil.

Det hender at kunder ringer og spør hvordan det ligger an, men det er vanskelig å forutsi ettersom pågangen fort kan endres. Her kan det komme 3 personer i slengen, ler Klara. Døra går opp og inn kommer Inger Sletvold. Nei, her var det bare kjente, ler ho og livat ble det! Jeg spør hvor hun kommer fra; “Heimafra, og de e Løvby,” triller det ut av den nyankomne kunden. Dette er typisk Inger, sier Klara, hun er en stor humørspreder. “Kjæm du i hau da dokk rømt fra ungdomskolen”, fortsetter ho. Den gang var det ikke lov til å forlate skolegården uten lapp hjemmefra, smetter Klara inn. Inger jobba i Narvesenkiosken, var glad i ungdommene og spilte på lag med dem. Hvis hun så en lærer komme, var hun snar om å advare: “Gjøm dokk!” Inger ønsket ikke at “vennene” hennes skulle få refs.

Klara forteller at det er veldig sosialt med drop in. Kundene treffes og blir sittende å prate. En dag to damer satt her, kom det fram at de var søskenbarn. En av damene drev slektsforskning, hun var fra Rennebu og søskenbarnet bodde på Storås. Hver fredag har hun en gutt fra Løkken på utplassering, allerede om 6-åring bestemte han seg for å bli frisør.

Klara stortrives med yrket sitt, går hun for lenge uten å jobbe (ei uke ferie) gleder hun seg til å begynne på igjen. Her i lokalet kommer det mange gode historier og gullkorn i løpet av ei arbeidsuke, avslutter Klara.