www.meldal.no

For når øya er som vidåpne skapdører fra Ikea, og hjernen som et tvilsomt atomkraftverk fra Russland mellom tolv og to om natta, ja da er det sannelig ikke lett å prøve bikke seg nedpå senghalmen og finne roen…Og jo mørkere det er utafor de hvite, frostbefengte ytterveggene, jo vanskeligere er det å sove. Når andre helst trenger 26 timers søvn i de mørkeste vinterdøgnets 24 timer, trenger jeg visstnok bare noen få. Men å få blund på de stakkars grønne gluggene før klokka to er rett og slett umulig! Samma når og hvor jeg står opp om morgenen, samma hvor dørge trøtt jeg er klokka åtte om kvelden, så må du ikke tru at øyelokka så mye som prøver å fortsette lukkinga i 11 tida. De er som egenrådige rullegardiner fra Kid som tvirrer seg oppover når de egentlig skal ned! Det skummer nesten over i haue etter jeg kjem meg oppi loppekassa, for da kommer jeg på alt mulig rart å skrive om. Sjølsagt. Tru du det er bare gøittj? Nei, det er faktisk av og til slitsomt..sier Kalljn, som desperat prøver å få sove attmed den rindalske virvelvinden. Uff, stakkars mann.
Er det en sykdom eller uvane? Uvane ?- når man allerede som 10-åring ligger dønn våken og stirrer i taket klokka ett om natta med tanker om prinser, gull og glitter og desperat venter på Ole (han Lukkøye altså..). Og sleper seg kurinj og slapp oppover Bjerginj og dens enorme brøytekanter i stuppmørket (hverken gatelys eller gangbane den gang...) på vei til skolen for å prøve få noe mer lærdom i haue. Takk og pris for engelsktimene, da også. De holdt meg levende, den gang, som nå. Er det sykdom? Tvilsomt, ikke i denna kroppen. Nei, det er nok gener og biologisk betinga, dessverre. Jeg er nok ikke noe A-menneske, ei heller B, nærmere et L, M. Kanskje snart N-menneske… N for natt.. Og hva er det som kverner i haue når man da ikke får sove? Tja, det ville du vel likt å vite ja, tenker jeg…
Vel, her er noe av bildene som driver gjøn med min overfylte(?) hjerne utover natta..

 

 Av og til har jeg på følelsen at det ser slik ut inni hjernen min...
 Dynetrekket er i allefall ofte slik når jeg ikke får sove.
 Vart dåkk å litt svimmel tå denj der....ugh..

 

 Splittet roseknopp! Denne har jeg "drevet fram" helt sjøl...

 

 

 Aldri har vi vel sett slik prestekrage før. Men de vokser av og til på Havebyen...spesielt ut i de små 
 nattetimer.
 

 

 "Skyskraper-rose". Som å se ned på en gjeng skyskrapere inni en rose. Tok du den..?

 
- og for å skape balanse inni lesernes hoder, tar jeg med denne helt normale godsaken (nei, ikke Kalljn..)

 
 Helt normal. Bare rød og god. Aaah...

                  Søvnløs hilsen fra Wenche  -  nattugle..?...ho-ho-ho-hooo...