Spanske toner på fjellet 

 

Jeg var så heldig å bli buden til musikalsk aften på fjellet her forleden. Lett antrukket, i korte bukser var det lett å ta seg til fjells en godværskveld som i beste fall kunne tilnærme seg en tropenatt. Med lyden av vakker fuglsang, små bekker som sildret og en gjøk som gol i det fjerne, hørtes menneskeskapte, instrumentale toner.  

01.07.2008 -
Kategori: Arkiv

Ekte velklingende toner fra både natur og mennesker forentes. Tre musikere med hvert sitt instrument framkalte god musikk av beste merke, og bar preg av spanske rytmer. At de var ekte forsto jeg godt da gitaristen fortalte meg at han var spansk, het Antonio Palomino og var fra Barcelona. Nordmannen i det utøvende trekløveret ville påberope seg total anonymitet, derfor skal jeg heller ikke sløse med blekket på vedkommende. Vi må respektere at enkelte mennesker ikke trives i mediabildet, derfor lar vi dem i fred. Da var det godt at ”trommisen” var både høflig og imøtekommende, og samtidig samlet de instrumentale tonene med sine rutinerte, trommende fingre. Der var det varmt blod i årene, det hørtes på rytmen og vistes ved utstrålingen. Pititto Guiseppe er fra Roma, har har bodd i Norge siden 1980. Han er profesjonell musiker som trivdes i den norske fjellheimen, men var ikke spesielt vant med de lydene naturen ga. Vi fikk oss en matprat, og han fortalte at pizzaen som er blitt populær over hele verden egentlig er fattigmannskost fra Italia. Likeledes fortalte han at de spiser duer i Italia, men da er det hvite duer, og ikke de som oppholder seg på Marcusplassen i Venezia. Han fortalte samtidig at det er en fjerde musiker i gruppa, en argentiner, som også har gitar som instrument. Denne sammensetningen hørtes veldig spennende ut, og til sommeren skal de holde konsert. Skriv hva du vil, sa Pititto før han satte seg til bords for å spise ”fjellbaccalao” kokkelert av Gunnar. Jeg ser fram til mitt neste møte med mine nye venner.  

 

Annonser


Medlemmer