www.meldal.no

Det var noe mindre snø enn de siste par årene så det var godt å ha smørefrie ski slik at en kunne labbe over de bare flekkene uten å ta av seg skiene. I solhellingen smeltet snøen en del så muligheten var gode for å kjøre telemark ned. Mange brettet opp armene og gikk over til shorts.  Men opp mot toppen var det hardt og stålkanter på skiene et must.  Etter å ha strevd seg opp er det en stor opplevelse å se utover hele Trollheimen fra toppen – i knall sol, skyfri himmel og nesten ikke vind.  Etter å ha fortært nista var det bare å gi seg i kast med den fornøyelige nedturen.

Det er så kalde netter at snøen holder mange helger til, selv om barflekkene blir større. Det var ikke særlig  tegn til gjennomslagsføre. En Snotatur anbefales på det varmeste, ikke minst til de som ikke har kvittet seg med vinterens slagg og tungsinne: Etter å ha strevet noen timer er utsikten fra toppen en åpenbaring og nedturen kan bli en opptur…………..

PS: Fra Kraftstasjon ved Gråsjødemningen til toppen av Snota, 1669 moh. er det 1200 m høydeforskjell og en må regne med 4-5 timer opp i følge boka ”101 skiturer på Nordvestlandet” – for øvrig en glimrende bok med bilder og kart der også skitur til Resfjellet og mange av de andre toppene i Trollheimen er med.

Halve turen går i slake partier.  Målet i bakgrunnen.

Noen valgte å slappe av og sole seg på vei opp.

Toppen nærmer seg….

Det satt folk på hver en barflekk på toppen

De spreke meldalsdamene, f.v.: Randi Kvam, Grete Hoel Sørum, Marit Løfshus  og Liv Else Aftret.

Varden på Snota med den 53m lavere Trollhetta i bakgrunnen.