Status for gruveforurensinga

 

Gruveforurensingsutvalget i Meldal konkluderer med at det er nødvendig med tiltak for å bedre forurensingssituasjonen etter nedlagte Løkken Gruber. - Foreløpig holder man grenseverdien for kobber i Orkla ved Vormstad. Dette skyldes i stor grad at Bjørnlivatnet er tatt i bruk som avgangsdam. Vannet hadde før svikten i gruverenseanlegget en pH på nærmere 7, nå ligger denne verdien på rundt 3 som er svært surt, skriver Ove Smedplass, sekretær i utvalget i ei pressemelding.

Egil Iversen fra NIVA med bunnoprøve fra Fagerlivatnet. Foto: Ove Smedplass/Gruveforurensingsutvalget


16.06.2008 - Marit Mjøen

Eigil Iveren, NIVA. Foto: Ove SmedplassOve Smedplass, sekretær for Gruveforurensningsutvalget, skriver følgende i ei pressemelding:

- Forurenset gruvevann har siden 1991 blitt renset ved at man har pumpet sigevann fra veltene (kistippene) inn i gruva.  Med dette har man oppnådd heving av pH og utfelling av tungmetaller før vannet etter ca 8 års oppholdstid i gruva pumpes opp til Fagerlivatnet. Siden 2002 har denne effekten avtatt.
Det er derfor nødvendig med nye tiltak i området.

Vannet som kommer fra gruva feller altså ut metaller både i Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet før det renner videre ut i vassdraget. I og med at Raubekken er tatt inn i Svorkmo kraftverk oppnår man også en stor grad av fortynning som bidrar til å holde verdiene på kobber på Vormstad under utslippskravet til Statens forurensningstilsyn.
Om man ikke iverksetter tiltak vil vassdraget mettes opp med tungmetaller og dette vil forplante seg videre nedover vassdraget. Til slutt vil man ikke greie å holde kravet ved Vormstad.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig eier av de nedlagte gruvene samt en god del av den gamle bygningsmassen. Departementet har delegert arbeidet med dette til Bergvesenet.

Hvilke tiltak kan så iverksettes for å håndtere problemene?

Slik som det ser ut i dag er det to aktuelle løsninger: 1. Fjerning av alle forurensende masser til egnet deponi med dobbel bunntetting og tildekking med kontroll av sigevann. 2. Ionerenseanlegg med gjenvinning av tungmetaller.

Fra kommunens side er det veldig interessant å få utredet ionerenseanlegg etter modell i Falun kommune i Sverige. Dette alternativet representerer et svært lite inngrep men er selvfølgelig en løsning som i uoverskuelig framtid må betjenes. Alternativet med fjerning og deponering stiller kommunen seg svært kritisk til da dette vil medføre svært mange negative konsekvenser for lokalsamfunnet. Fjerning av masser, ca 816.000 tonn, vil endre Løkkendalen totalt og viktige kulturminner gå tapt. All aktivitet basert på turisttrafikk vil tape mye på dette alternativet. I tillegg vil man med denne løsningen fortsatt ha problemet med forurenset vann ut av gruva.

Utløpet fra Fagerlivannet. Foto: Ove SmedplassSFT har forhåndsvarslet NHD om nye krav. Det varsles bl.a. at tilførsel fra Fagerlivatnet til Bjørnlivatnet skal opphøre, kobberkonsentrasjonen i Raubekken reduseres med maksnivå ved inntak kraftverk på 0,175 mg/liter og grensenivået for kobber i Orkla ved Vormstad opprettholdes. NHD vil få en frist på ett år til å foreslå tiltak etter at endelig krav er mottatt.

Kravet på kobbernivå i Raubekken samt slutt på tilførsel til Bjørnlivatnet krever omfattende tiltak for å kunne realiseres. Meldal kommune v/gruveforurensningsutvalget er av den formening at et ionerenseanlegg bør utredes i tillegg til andre alternativer parallelt slik at man ikke taper tid. Og det er det vi arbeider intens med nå for tiden. Det presses på for at rensealternativet får en prislapp samtidig som de andre aktuelle alternativer som for eksempel flytting og deponering. Da først kan man foreta et fornuftig valg for ny tiltaksplan mot gruveforurensning.
Utvalget mener også at det må utarbeides en egen rehabiliteringsplan for Bjørnlivatnet.

Uansett valg av tiltak så vil man få et investeringsbehov som godt overskrider 100 mill kr. Derfor er det så viktig at alle modeller utredes slik at man kan sammenstille aktuelle tiltak og foreta et fornuftig valg.

Forurensende  velt i Løkendalen. Foto: Ove Smedplass

Utløpet fra Raudbekken til Orkla. Foto: Ove Smedplass

 

Annonser


Medlemmer