www.meldal.no

Prosjektleder John Horg i Meldal Miljøanlegg (MM)er ikke i tvil: - Vi skal bli et ledende anlegg i vår region når det gjelder kompostering, sortering og gjenvinning av ulikt materiale. Mye av det som i dag er deponiavfall kan i framtida bli til verdier både for Meldal Miljøanlegg AS og for eierne våre; Orkland kommune, ReMidt Næring, TRV-gruppen (TRV= Trondheim Renholdsverk), og samfunnet. Samtidig skal vi utvikle og utvide anlegget. Vi ser på avfall som en råvare som gjenvinnes, sier John Horg.

- Hva er det såkalte deponiavfallet du nevner?

- Deponiavfall er forurenset betong, plastikk, gips, isolasjon og asbest. Mange av disse materialene kan behandles og brukes på nytt, og der ønsker vi å være gode. Vi tar imot dette avfallet fra eierne og en del andre kunder i dag. En av våre framtidige oppgaver er å bli en stabiliserende faktor i avfallshåndtering i regionen. Dette skal vi klare ved å bli gode på håndteringen og videreutviklingen av avfallet. På den måten blir prisene stabile for de som skal betale for renovasjon.

300 dekar stort område

John Horg har en visjon om å materialgjenvinne nesten alt søppel, og han mener at dette skal foregå på Miljøanlegget ved Losbrua.

- Hvor skal alle disse prosessene foregå? Området er ikke spesielt stort?

Etter hvert skal hele det rosa/brune området - 300 da - bli ryddet og aktive deler av Meldal Miljøanlegg.

- Området som er regulert til kommunal teknisk virksomhet er faktisk hele 300 mål stort. Det har ikke vært det store behovet for å bruke hele arealet tidligere. Det vil det bli nå, og vi er allerede i gang med å rydde vekk granskogen rundt det nåværende området slik at vi kan komme i gang med jordproduksjon og bygge ei komposteringsplate på 10 dekar. Vi skal starte opp kompostering av hage/ park avfall her på anlegget allerede i år, forteller John Horg.

Mange meldalinger vil huske at det var en del styr rundt komposteringen som foregikk ved miljøstasjonen tidligere. Prosessen førte til ei sterk og ubehagelig lukt, og etter ei stund ble dette arbeidet stoppet. ReMidt-ansatt og leder ved miljøstasjonen, Olav Kvam, oppklarer denne luktproblematikken: - Den gangen var det faktisk kloakkslam som ble brukt i prosessen, og det luktet ikke bra, sier han.

Slik er det nye, store anlegget tenkt delt inn i ulike soner for forskjellig avfallshåndtering.

Andre råvarer i komposten

Hele området på 300 mål skal utvikles over de neste 10 årene, men komposteringen er planlagt å starte i år. Råvarene er andre nå og i årene som kommer. – Det skal ikke lukte kloakk når komposteringen begynner å gå. Det skal lukte skog, lover prosjektleder John Horg.

- Og hva er det som skal gi skoglukt?

- Det er hage- og parkavfall, i hvert fall i første omgang. Vi skal legge til rette for at eierne kan komme hit med den type avfall. Vårt mål er en komposterbar mengde på 4-6000 tonn i året. Det blir det mye kompost av. Komposten skal brukes i jordproduksjon og kan brukes som jordforbedringsmiddel og gjødsel i økologisk landbruk, for eksempel.

Hjullasteren har fått miljøanleggets logo.

- Så komposten blir en salgsvare?

- Den skal selges. Vi regner med en omsetning på rundt 2,4 millioner i første omgang. Siden, når vi kan begynne å blande husdyrgjødsel og kanskje talle fra fjøs i komposten, vil volumet bli større. Et viktig poeng er at landbruket kan bruke kompost til å supplere gjødsel behovet og redusere bruken av kunstgjødsel, forklarer John Horg. Han presiserer at et mål for framtida er at lokale bønder både leverer organiskavfall og bruker kompost som jordforbedringsmidler fra anlegget. Kanskje kan det etter hvert også bli salg i småsekk til vanlige husholdninger. Dette er et prosjekt Miljøanlegget håper å få til gjennom samarbeid med Rosenvik Produkter.

Olav Kvam supplerer: - Vi har allerede konkrete planer om et samarbeid med Rosenvik her på Storås. Dette prosjektet dreier seg om å kutte kabler av småelektriske apparater. Kablene er verdifulle – ReMidt IKS får godt betalt for dem. Men de bør helst ikke henge sammen med ødelagte apparater. Nå løser vi dette på en måte som er til fordel for alle parter, sier han.

Grus «i haug og dunger» og nye arbeidsplasser

Området som nå er underutvikling, ligger på ravinegrunn. Det vil si at Meldal Miljøanlegg må fjerne enorme mengder grus for å kunne utnytte området. Denne grusen skal også selges.

- Grus til veier og andre anlegg er det alltid behov for. Vi håper at bilene som kommer med avfall til oss, kan ta grus med tilbake. Slik sparer vi miljøet for mye transport, sier John Horg.

Meldal Miljøanlegg AS har en visjon om å bli en bedrift som tjener penger. Likevel er John Horg klar på at det ikke er volumet som skal vokse og vokse. Han mener at å utnytte alle deler av avfallet vil gi god inntjening. – Dette vil glede eierne våre. Det vil gi nye arbeidsplasser her i Meldal – kanskje en god del arbeidsplasser, til og med. Og sist, men ikke minst: Det vil ha stor betydning for miljøet vårt – det er jo viktigst av alt, mener prosjektleder i Meldal Miljøanlegg AS, John Horg.

Prosjektleder John Horg i Meldal Miljøanlegg AS.