Sukker, barn og adferd
Det er en utbredt oppfatning at sukkerinntak har betydning for en del av barnas adferd og konsentrasjonsevne. Mange av oss har barn, eller kjenner barn som av og til er som propeller, urolige, ukonsentrerte og vanskelig å styre. Det viser seg derimot at det ikke er sukkeret, men barnas forventninger og miljøet de er i, som er synderen.
02.10.2008 -
Kategori: Arkiv
I 1970-årene viste noen undersøkelser en sammenheng mellom adferd og sukker. Nøyaktige studier i ettertid viser derimot det motsatte.
Aktivitetsnivået hos et barn varierer. Alt etter alder, interesser og aktiviteten de er i. Foreldrenes toleranse for barnas utfoldelse varierer etter de voksnes opplagthet. Hva som er hyperaktivitet kan derfor være vanskelig å definere, mener barnelege Jon Steen – Johnsen.
Både kroppen og hjernen er avhengi av sukker for å kunne eksistere. Hjernen er det organet som kun kan bruke sukker (glukose) som brennstoff. Tilførsel av sukker til kroppen er dermed veldig viktig for at vi i det hele tatt skal kunne fungere, tenke og overleve.
Så hva skyldes hyperaktivitet hos barn? Hos 65-90 % av barn med ADHD diagnose, viste arvelighet seg som en vesentlig faktor. Forskning.no skrev i 1995 at: Mange barn har et høyt aktivitetsnivå uten at det har noe med ADHD å gjøre. Både sukker og tilsetningsstoffer i kosten er hevdet å være årsaken. Store studier blant ”sukkerfølsomme” og normale barn viser at det ikke finnes holdepunkter for at sukkertilførselen ga økt aktivitetsnivå. Tvert imot fant man at sukker muligens hadde en beroligende effekt.
Det er mer sannsynlig at mesteparten av våre barns adferd ikke har med kosthold å gjøre, men med hvordan vi makter å skape et trygt miljø rundt barna våre, sier Steen- Johnsen. Rutiner, grenser og oppdragelse er det vi heller bør sette fokuset på. Vi bør strekke oss langt i toleransen. Også britiske forskere har nylig kommet frem til at det ikke er sukkeret, men miljøet, forventninger og aktiviteter, som girer opp barna våre.
