www.meldal.no

Romanifolket har en lang historie i Norge og Trøndelag, men denne historien er for mange lite kjent. Fram til nylig har få minner fra romanikulturen blitt bevart og formidlet i Trøndelagsregionen, men dette er nå i endring. Årsaken til at romanikulturen har vært forsøkt holdt skjult, er blant annet storsamfunnets gammeldagse holdninger.

MUSEETS FORMIDLINGSANSVAR

Lokalt har betegnelsen tater blitt brukt om denne minoriteten. I dag foretrekker deler av gruppen fremdeles å kalle seg for tatere, mens andre oppfatter taterbetegnelsen som nedsettende og stigmatiserende. Helst benyttes betegnelsen romanifolk. En av dem som har løftet fram med stolthet taternes kultur er den kjente sangeren og musikeren Elias Akselsen. Hans innsats sørget for alvor for at romanikulturen kom fram i lyset mot slutten av 1990-årene. 78 år gamle Akselsen har selv bakgrunn fra romanifolket.

Lørdag skal publikum bli kjent med hvordan Trøndelag Folkemuseum har løftet fram historien til romanifolket. I 2025 ble blant annet et hus som har vært bebodd av reisende i flere generasjoner, flyttet fra Levanger til museet. Riksantikvaren arbeider i tillegg aktivt med kartlegging av romanifolkets materielle kulturminner, og flere museer og historielag arbeider med bevaring av romanifolkets gjenstandsarv og regionale historie.

KULTURRMINNER SAMLES INN

På informasjonsmøtet lørdag 28.februar vil Maria Antonie Sæther både orientere om romanikulturen og museets arbeid for å synliggjøre den, samtidig som det er ønskelig at publikum kommer med sine historier. Sverresborg folkemuseum samler minner som folk har om kulturmøter mellom storsamfunnet og minoriteten romani.

Muset har allerede samlet inn spor etter kulturmøter mellom de reisende og de bofaste i skriftlige kilder, muntlige minner og i gjenstander som er en viktig del av forskningsmaterialet om romanifolkets regionale historie.

ROMANIFOLKETS HISTORIE

Det finnes ingen sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av romanifolket i Norge i dag. I stortingsmelding nr.15 (2000-2001) ble antallet anslått til noen tusen. Fra romanifolkets egne organisasjoner er så høye tall som mellom ti og tretti tusen nevnt. Det nyeste anslaget som er lagt fram av Europarådets kommissær for menneskerettigheter, er mellom 4000 og 10 000.

Norsk er i dag hovedspråket for romanifolket. Men norsk romani eller rotipa er fortsatt et levende språk blant mange i gruppa. Norsk romani er et språk som er beslektet med romanés i vokabular, men har norske/skandinaviske bøyningsformer og setningsbygning. (Kilder: snl.no og Orkla Industrimuseum)